{"id":10,"date":"2007-05-11T15:57:13","date_gmt":"2007-05-11T13:57:13","guid":{"rendered":"http:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=10"},"modified":"2025-04-13T09:59:54","modified_gmt":"2025-04-13T07:59:54","slug":"jostedalsrypa","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=10","title":{"rendered":"Jostedalsrypa"},"content":{"rendered":"<blockquote><p>Sj\u00e5 <a href=\"http:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?cat=8\">jostedalsrypa<\/a> i meldingsarkivet for medieoppslag og sm\u00e5nytt, mellom anna i samband med arkeologiprosjektet.<\/p><\/blockquote>\n<p>Den gripande segna om Jostedalsrypa har gjort Jostedalen kjend og Svartedauden levande for norske skuleelevar gjennom eit hundre\u00e5r.<\/p>\n<p>P\u00e5 desse sidene finn du ulike variantar av segna, litteratur om segna og d\u00f8me p\u00e5 korleis ho har vorte brukt i litteratur, biletkunst og film.<\/p>\n<p>Segna skildrar korleis folk pr\u00f8vde \u00e5 flykte fr\u00e5 pesten, korleis dei likevel vart r\u00e5ka, at berre \u00e9i lita jente overlevde, korleis ho vart attfunnen og korleis det seinare gjekk med henne. Liknande motiv g\u00e5r att i ei rad segner om Svartedauden landet rundt.<\/p>\n<p>Alt i ei tysk geografibok av Johann H\u00fcbner fr\u00e5 1695 blir folk av &laquo;rjupeslekt&raquo; i Jostedalen omtala. Den mest kjende slekta som hevdar \u00e5 \u00e6tte fr\u00e5 rypa, er embetsmanns- og godseigarslekta Heiberg fr\u00e5 Luster som g\u00e5r attende til 1600-talet. P. A. Heiberg (1817) og Hans K. Heiberg (1864) er i skriftene sine sv\u00e6rt opptekne av dette.<\/p>\n<p>Ein variant av segna vart nedskriven (1715) og prenta (1735) uvanleg tidleg. Ho vart nemnd og nytta i skrifter b\u00e5de av Holberg og Pontoppidan p\u00e5 1700-talet. Det store offentlege gjennombrotet for Jostedalsrypa kom med segnsamlinga til Andreas Faye 1833\/1844. Det var med denne banebrytande utgjevinga at norske lesarar verkeleg fekk augo opp for den rike segnskatten som levde p\u00e5 folkemunne. N\u00e5r det er segna om Jostedalsrypa som er mest kjend av alle segner om attlevande etter pesten, er det nok i stor grad fordi det var den Faye tok med.<\/p>\n<p>I dei eldste skriftene der segna er attgjeven eller nemnd, blir ho rekna som historisk \u201dsann\u201d. Utover p\u00e5 1800-talet fekk ein s\u00e5 augo opp for det som <a href=\"http:\/\/snl.no\/.nbl_biografi\/Kjell_Bondevik\/utdypning\">Kjell Bondevik <\/a>uttrykte slik i 1939: \u00abSegni gjev oss eit godt tidsbilete, men kann ikkje takast bokstavleg. Ho fortel meir um diktarhug, fantasi og granskartrong enn um historiske fakta. Ogso p\u00e5 eit anna umkverve er ho viktig: me f\u00e6r sj\u00e5 kor traust tradisjonen held seg.\u00bb<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Sj\u00e5 jostedalsrypa i meldingsarkivet for medieoppslag og sm\u00e5nytt, mellom anna i samband med arkeologiprosjektet. Den gripande segna om Jostedalsrypa har gjort Jostedalen kjend og Svartedauden levande for norske skuleelevar gjennom eit hundre\u00e5r. P\u00e5 desse sidene finn du ulike variantar av segna, litteratur om segna og d\u00f8me p\u00e5 korleis ho har vorte brukt i litteratur, biletkunst [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":5,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-10","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/10","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=10"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/10\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3744,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/10\/revisions\/3744"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=10"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}