{"id":110,"date":"2007-05-18T05:46:47","date_gmt":"2007-05-18T03:46:47","guid":{"rendered":"http:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=110"},"modified":"2017-03-05T00:40:13","modified_gmt":"2017-03-04T22:40:13","slug":"anne-mette-haugen-veier-og-kommunikasjon-i-jostedalen-2006","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=110","title":{"rendered":"Anne Mette Haugen: Veier og kommunikasjon i Jostedalen (2006)"},"content":{"rendered":"<p>[Utdrag fr\u00e5 Anne Mette Haugen. (2006).\u00a0<em>Veier og kommunikasjon i Jostedalen. <\/em>Masteroppave i arkeologi.\u00a0Universitetet i Bergen.]<\/p>\n<p><strong>Kapittel 8. Avslutning<\/strong><\/p>\n<p>Emnet som har v\u00e6rt belyst i denne masteroppgaven, er veier og kommunikasjon i Jostedalen, i Luster kommune i Indre Sogn. Omr\u00e5det har tradisjonelt v\u00e6rt oppfattet som en avsondret dal og et avsidesliggende sted som folk gjerne helst forbinder med Jostedalsrypa, som angivelig var den eneste gjenlevende i dalen etter svartedauden.<\/p>\n<p>M\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 unders\u00f8ke kontaktene b\u00e5de innad i denne over to mil lange dalen og ut av bygden rent fysisk. Jeg har unders\u00f8kt hvor ferdsels\u00e5rene har g\u00e5tt, og hvem josted\u00f8lene har kommunisert med. I tillegg til \u00e5 unders\u00f8ke kontakter utad, har jeg ogs\u00e5 fors\u00f8kt \u00e5 se p\u00e5 hvordan kommunikasjonen har foreg\u00e5tt innad i dalen, mellom g\u00e5rder og folk.<\/p>\n<p>Hovedproblemstillingen er knyttet til hvilke kulturkontakter omr\u00e5det har hatt over tid og hvordan dette har gitt seg fysisk utslag i ferdselsveier. Kommunikasjons\u00e5rene har b\u00e5de et fysisk og et mentalt aspekt, og m\u00e5let har derfor v\u00e6rt \u00e5 fange inn begge disse aspektene, b\u00e5de p\u00e5 et lokalt og et regionalt plan.<\/p>\n<p>For \u00e5 belyse dette har jeg tatt fatt i f\u00f8lgende hovedsp\u00f8rsm\u00e5l: Hvor gikk veiene? Hvordan gikk de i landskapet? Hvordan var de anlagt? Og hvorfor ble de anlagt der de l\u00e5? For \u00e5 belyse disse sp\u00f8rsm\u00e5lene har hovedfokuset v\u00e6rt lagt p\u00e5 \u00e5 identifisere beliggenhet og linjene hovedferdsels\u00e5rene tok gjennom bygden og ut av dalen, og hvordan disse forholdt seg til landskap og bosetning. De sosiale behovene, hvilke form\u00e5l for kommunikasjon menneskene har hatt,, er en underliggende forutsetning som har v\u00e6rt viktig \u00e5 ta hensyn til, siden de har betydning for b\u00e5de veiens retning og form.<\/p>\n<p>Unders\u00f8kelsen av kommunikasjonsforholdene i Jostedalen er prim\u00e6rt basert p\u00e5 egne registreringer og punktunders\u00f8kelser. Arbeidet foregikk over to feltsesonger, sommer og h\u00f8st 2004 og 2005, og det meste av arbeidet bestod i \u00e5 identifisere og registrere veiene og eventuelle konstruksjoner som kunne knyttes til disse, som broer og vadesteder. Veiene ble g\u00e5tt opp systematisk, og underveis ble selve veifarene, de gamle tunomr\u00e5dene og eventuelle andre konstruksjoner registrert. For \u00e5 ha et grunnlag for kartfesting av veiene, og for \u00e5 kunne vise veienes beliggenhet i forhold til bosetning og topografi, ble veifarene og g\u00e5rdstunene i l\u00f8pet av registreringene m\u00e5lt inn med GPS.<\/p>\n<p>Siden jeg har hatt som m\u00e5l \u00e5 datere veiene for \u00e5 kunne sette dem inn i en st\u00f8rre, samtidig samfunnsmessig kontekst, ble veiene p\u00e5 enkelte steder sjaktet for \u00e5 unders\u00f8ke stratigrafi og konstruksjon. Disse punktunders\u00f8kelsene ble foretatt i tilknytning til g\u00e5rdsomr\u00e5dene i dalen, og det ble gravd i alt fem sjakter. Siden veienes l\u00f8p har v\u00e6rt n\u00e6rt knyttet til bosetningen, har jeg i stor grad tidfestet kommunikasjons\u00e5rene indirekte ut fra alderen p\u00e5 g\u00e5rdene. Her har jeg benyttet meg av b\u00e5de skriftlig og arkelogisk kildemateriale.<\/p>\n<p>Med bakgrunn i at veier har b\u00e5de et funksjonelt og et sosialt aspekt, har jeg trukket veksler p\u00e5 teorier som ber\u00f8rer forholdet mellom menneskelige handlinger og sosiale og fysiske strukturer. Her har jeg hatt nytte av teoretikere som den engelske sosiologen Anthony Giddens og hans strukturasjonsteori, hvor han vektlegger forholdet mellom sosial struktur og menneskelig handling. Mennesker skaper gjennom sine handlinger strukturer, b\u00e5de materielle, sosiale og kognitive, og de menneskeskapte strukturene virker tilbake og styrer nye valg og handlinger \u2013 b\u00e5de individuelt og kollektivt. Den britiske kulturgeografen Robert Dodgshons videreutvikling av disse tankene er ikke minst viktige i min sammenheng, siden han fremhever kommunikasjonssystemer og komplekse bygde milj\u00f8er som eksempler p\u00e5 slike strukturer. Dodgshon mener at selv om menneskene kan p\u00e5virke disse strukturene, er strukturene oftest sterkere da de er elementer som gjerne motst\u00e5r forandring og overf\u00f8res fra generasjon til generasjon. Dette er en mulighet for \u00e5 forklare stabiliteten i bosetningsomr\u00e5der og veitras\u00e9enes beliggenhet, og det har derfor v\u00e6rt et viktig underliggende utgangspunkt i mine unders\u00f8kelser. Jeg har ogs\u00e5 hatt nytte av den svenske geografen Torsten H\u00e4gerstrands tidsgeografi hvor han vektklegger forutsetninger for bevegelse og samhandling i tid og rom. H\u00e4gerstrand viser i denne sammenhengen til hvordan variabler som topografi og ressurstilgang har v\u00e6rt styrende for menneskers samhandlingsm\u00f8nster, noe som ogs\u00e5 har blitt vektlagt i mine unders\u00f8kelser av kommunikasjonsforholdene i Jostedalen.<\/p>\n<p>Jeg vil til slutt oppsummere resultatene jeg har kommet frem til.<\/p>\n<p><strong>Hvor gikk veiene?<\/strong><\/p>\n<p>Innad i Jostedalen har det v\u00e6rt to parallelle veifar p\u00e5 hver sin side av elven Josted\u00f8la som har knyttet g\u00e5rdene og menneskene i bygden sammen. Dalen kan deles inn i fire ulike bygdelag \u2013 Niedalen, Kregedalen, Krundalen og Mjelv\u00e6rsdalen \u2013 som alle har v\u00e6rt forbundet av hovedveiene gjennom dalen. Ut av dalen har det v\u00e6rt to veier i s\u00f8r, til Dale og Gaupne i Sogn, og to i nord, som har f\u00f8rt \u00f8stover til Skj\u00e5k og nordover til Nordfjord.<\/p>\n<p><strong>Hvordan gikk de i landskapet?<\/strong><\/p>\n<p>Veiene gjennom dalen har hatt n\u00e6r tilknytning til bosetningsstrukturen, og har knyttet g\u00e5rdene sammen ved \u00e5 g\u00e5 fra tun til tun. I tillegg har topografien v\u00e6rt styrende for veienes l\u00f8p. Josted\u00f8la har hatt en skillende funksjon mellom g\u00e5rdene p\u00e5 \u00f8st- og vestsiden av elven, og det har v\u00e6rt f\u00e5 brosteder hvor en kunne passere over elven. Bratte fjellsider og gjel i dalbunnen har ogs\u00e5 medf\u00f8rt at ferdselen i mange omr\u00e5der har foreg\u00e5tt h\u00f8yt oppe i dalsidene. Veiforholdene har imidlertid v\u00e6rt forskjellige i de ulike bygdelagene. Mest problematisk har det v\u00e6rt \u00e5 ta seg frem helt s\u00f8r i dalen, gjennom Niedalen. Ferdsel i det nordligste av bygdelagene, Mjelv\u00e6rsdalen kan ogs\u00e5 ha v\u00e6rt vanskelig i perioder, da ras kan ha stengt veien. I de to siste delene av dalen, Kregedalen og Mjelv\u00e6rsdalen, er landskapet \u00e5pnere og ferdselen i disse omr\u00e5dene har derfor ikke bydd p\u00e5 like store utfordringer.<\/p>\n<p>De regionale ferdsels\u00e5rene har v\u00e6rt knyttet til hovedferdsels\u00e5rene gjennom dalen b\u00e5de i s\u00f8r og i nord. Veiene til Dale og Gaupne har begge g\u00e5tt i brattlendt terreng, og spesielt veien til Gaupne har blitt regnet som vanskelig fremkommelig p\u00e5 grunn av sterke stigninger. I nord har veien \u00f8stover til Skj\u00e5k g\u00e5tt i lett tilgjengelig terreng fra Handspiken ved Styggevatnet. Nordover har veien fortsatt over breen til Nordfjord, noe som har krevd s\u00e6rskilte kunnskaper om breforhold.<\/p>\n<p><strong>Hvor gamle er veiene?<\/strong><\/p>\n<p>Veiene b\u00e5de innad og ut av dalen har som sagt n\u00e6r tilknytning til bosetningsomr\u00e5dene, og i forhold til datering av veiene har det v\u00e6rt forutsatt at veiforbindelsene m\u00e5 v\u00e6re minst like gamle som g\u00e5rdene og omr\u00e5dene de binder sammen. Basert p\u00e5 det tilgjengelige kildematerialet som kan knyttes til g\u00e5rdene i Jostedalen, ser det ut til at dalen har hatt en omfattende bosetning i middelalderen som har spredt seg over hele dalen. Enkelte av g\u00e5rdene kan ogs\u00e5 trekkes tilbake til jernalderen. Ut fra dette har jeg g\u00e5tt ut fra at hovedferdsels\u00e5rene gjennom dalen har eksistert i alle fall siden middelalderen. I forhold til de regionale ferdsels\u00e5rene, er det rimelig \u00e5 anta at disse har eksistert like lenge som Jostedalen har v\u00e6rt bosatt. Skriftlige kilder st\u00f8tter ogs\u00e5 oppunder dette i tilfellet med de to ferdsels\u00e5rene i s\u00f8r.<\/p>\n<p><strong>Hvilke form\u00e5l tjente de?<\/strong><\/p>\n<p>Veiene gjennom dalen har knyttet de ulike g\u00e5rdene og bygdelagene sammen og dannet forutsetning for samkvem bygdefolkene imellom. Eneste kjente samlingspunktet for g\u00e5rdene i Jostedalen, har v\u00e6rt kirken som har en sentral plassering midt i dalen. Bakgrunnen for den regionale ferdselen har i stor grad v\u00e6rt handel og tilgang til ulike ressurser, som matvarer, jern og husdyr. I f\u00f8lge tradisjon, skal josted\u00f8lene ogs\u00e5 ha brukt veiene som kirkevei i perioder hvor dalen skal ha v\u00e6rt uten egen kirke. Jostedalen har v\u00e6rt administrativt tilknyttet Dale, hvor det har v\u00e6rt tingsted.<\/p>\n<p>Gjennomgangen av veiforholdene i dalen viser at det var kontakter utover bygda p\u00e5 et interregionalt niv\u00e5 \u00f8stover fjellet mot indre \u00f8stlandsbygder, nordover breen til indre fjordbygder og s\u00f8r\u00f8stover mot Dale ved Lustrafjorden og Gaupne lenger ute i Sognefjorden. Disse forbindelseslinjene var p\u00e5 mange m\u00e5ter unike sammenlignet med kommunikasjonene i andre vestlandsbygder, selv om det samtidig var kommunikasjoner som b\u00f8d p\u00e5 store naturmessige utfordringer. Jostedalen har dermed ikke v\u00e6rt en like avsondret dal som tradisjonen og sagnet om Jostedalsrypa gir uttrykk for.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>[Utdrag fr\u00e5 Anne Mette Haugen. (2006).\u00a0Veier og kommunikasjon i Jostedalen. Masteroppave i arkeologi.\u00a0Universitetet i Bergen.] Kapittel 8. Avslutning Emnet som har v\u00e6rt belyst i denne masteroppgaven, er veier og kommunikasjon i Jostedalen, i Luster kommune i Indre Sogn. Omr\u00e5det har tradisjonelt v\u00e6rt oppfattet som en avsondret dal og et avsidesliggende sted som folk gjerne helst [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":25,"menu_order":7,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-110","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/110","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=110"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/110\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3443,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/110\/revisions\/3443"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/25"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=110"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}