{"id":111,"date":"2007-05-18T06:10:10","date_gmt":"2007-05-18T04:10:10","guid":{"rendered":"http:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=111"},"modified":"2007-05-18T06:11:35","modified_gmt":"2007-05-18T04:11:35","slug":"ann-katrine-sivertsen-jordbruks-og-busetnadsutvikling-i-jostedalen-2006","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=111","title":{"rendered":"Ann Katrine Sivertsen: Jordbruks- og busetnadsutvikling i Jostedalen (2006)"},"content":{"rendered":"

[Utdrag fr\u00e5 Ann Katrine Sivertsen. (2006). Jordbruks- og busetnadsutvikling i Jostedalen. Med utgangspunkt i punktunders\u00f8kingar i innmarka p\u00e5 gardane Nedrelid og Kruna.<\/em> Masteroppg\u00e5ve i arkeologi. Universitetet i Bergen.]
\n\u00a0<\/p>\n

Heile masteroppg\u00e5va vil bli publisert p\u00e5 nettet v\u00e5ren 2007.<\/em><\/p>\n

\u00a0\u00a0<\/p>\n

Kapittel 8. Avslutning<\/strong><\/p>\n

Mine unders\u00f8kingar har vore del av prosjektet \u201dDen eldste busetnaden i Jostedalen\u201d som vart starta p\u00e5 initiativ fr\u00e5 historielaget i dalen. Busetnaden i dalen har f\u00f8r dette vore lite dokumentert. Mi m\u00e5lsetjing har vore \u00e5 kasta lys over over jordbruks- og busetnadsutviklinga p\u00e5 dei to gardane Nedrelid og Kruna i tid og rom, og \u00e5 freista avdekkja tendensen i utviklinga i Jostedalen.<\/p>\n

I den arkeologiske unders\u00f8kinga har eg valt ut punkt i \u00e5krar fordelt i innmarka p\u00e5 dei to gardane. P\u00e5 denne m\u00e5ten har eg frista \u00e5 avdekkja n\u00e5r dyrkinga starta, bruksm\u00e5tar, endring og eventuelle brot eller kontinuitet i drifta. Eg har kunna fulgt drifta fr\u00e5 fyrste oppstart p\u00e5 gardane gjennom yngre jernalder, mellomalder og fram til i dag. Mitt arbeid f\u00f8yer seg inn i rekkja av gardsunders\u00f8kingar i Sogn dei siste ti \u00e5ra. Eg vil no freista \u00e5 samla tr\u00e5dane etter \u00e5 ha gjennomg\u00e5tt den romlege analysen, det historiske kjeldematerinalet og analysen og dateringa av jordbrukselementa.<\/p>\n

N\u00e5r starta den fyrste jordbruksdrifta? Dei to unders\u00f8kingane vart tekne i bruk med eit mellomrom p\u00e5 fire hundre \u00e5r. Garden med eldst datering er som nemnt Nedrelid. Eg har registrert tre \u00e5krar med fyrste driftsfase i merovingertid, ca. 550 til 800 e.Kr. Denne fasen er prega av ekstensiv drift med tydelege avsviingslag i botn og tynne dyrkingslag. Kruna vart teken i bruk i tidleg mellomalder, ca. 1030\u20131150. Driftsm\u00e5ten er variert, med b\u00e5de teikn p\u00e5 ekstensiv drift og intensiv drift med tjukke dyrkingslag.<\/p>\n

Er det teikn p\u00e5 styrt busetjing? Denne problemstillinga vart sett for \u00e5 freista \u00e5 sj\u00e5 om Jostedalen var del av ei eldre godssamling. P\u00e5 grunn av at eg berre har resultat fr\u00e5 to gardar i dalen vil eg ta atterhald for \u00e5 gjera slutningar p\u00e5 negativt grunnlag, men det store spriket i tid mellom grunnleggjinga p\u00e5 dei to gardane er det ikkje teikn p\u00e5 strukturert busetjing av Jostedalen som skjedde til same tid. Det kjem heller ikkje fram i resultata mine om n\u00e5r Jostedalen vart del av eit gods. Dei historisk skriftlege kjeldene fr\u00e5 f\u00f8r svartedauden er f\u00e5. Ingen av mellomalderkjeldene gjev intrykk av at dalen skal ha lege under eit gods f\u00f8r dei kom under Apostelkyrkja. Ogs\u00e5 her vil eg likevel ta atterhald om \u00e5 slutta p\u00e5 negativt grunnlag.<\/p>\n

Driftsendringar?<\/strong><\/p>\n

Unders\u00f8kinga har vist at gardsdrifta i Jostedalen strekk seg langt baketter i tid, iallfall 1400 \u00e5r f\u00f8r notid. Den visar \u00f2g at driftsm\u00e5ten raskt har vorte intensivert, og at det samstundes har vore ein ekspansjon av \u00e5kerland innafor innmarka. Resultat fr\u00e5 unders\u00f8kinga av steingjerdet p\u00e5 Kruna tyder p\u00e5 at gardsstrukturen som me kjenner i historisk tid strekk seg tilbake seinast til 1200-talet, men grensa er truleg like gamal som \u00e5kerdrifta. \u00c5krane ser nemleg ut til \u00e5 ha vore stabile. P\u00e5 Kruna er det \u00f2g grunn til \u00e5 rekna med at det har vore tunkontinuitet fr\u00e5 og med fyrste driftsfase p\u00e5 1000-talet, sidan alle dei unders\u00f8kte \u00e5krane ligg n\u00e6r gamletunet. Dette er noko meir usikkert p\u00e5 Nedrelid, men det er grunn til \u00e5 rekna med plasskontinuitet i innmarka fr\u00e5 og med fyrste driftsfase p\u00e5 600-talet.<\/p>\n

I vikingtid skjedde det ei endring i driftsm\u00e5ten i retning av meir intensiv drift p\u00e5 Nedrelid. Dette ser ut til \u00e5 auka i omfang utover tidleg mellomalder\/h\u00f8gmellomalder, iallfall i nokre av \u00e5keromr\u00e5da. \u00c5krane vart drivne intensivt etter kort tid p\u00e5 Kruna, fyrst ein stad, og like etter p\u00e5 eit anna omr\u00e5de. Det kan vera eit teikn p\u00e5 at intensiv \u00e5kerdrift no var den vanlege driftsm\u00e5ten i Jostedalen og elles i Sogn.<\/p>\n

Brot eller kontinuitet?<\/strong><\/p>\n

Det er ingen teikn p\u00e5 fullstendige brot i drifta p\u00e5 Nedrelid eller Kruna, verken f\u00f8r eller etter svartedauden. Det er likevel mogleg \u00e5 sj\u00e5 ei nedgang i drifta, mellom vikingtid og h\u00f8gmellomalderen p\u00e5 Nedrelid. Dei \u00e5krane ein kan spora kontinuitet i i denne perioden har truleg heller ikkje vore lagt ned og g\u00e5tt ut av bruk i perioden etter svartedauden. Eg har \u00f2g avdekkja ein nedgang i drifta etter svartedauden p\u00e5 Kruna. Det har vore ei omleggjing av \u00e5keren med sjakt 2 til beitedrift. Drifta av \u00e5keren med sjakt 8 ser likevel samstundes ut til \u00e5 verta ytterlegare intensivert.<\/p>\n

Jostedalen annleis enn resten av Sogn?<\/strong><\/p>\n

Resultata fr\u00e5 mine unders\u00f8kingar p\u00e5 Nedrelid og Kruna i Jostedalen fell inn i eit generelt bilete p\u00e5 driftsm\u00e5tar og jordbruksutvikling i Sogn i perioden fr\u00e5 yngre jernalder til tidleg nytid, n\u00e5r ein samanliknar med andre arkeologiske gardsunders\u00f8kingar. Mi unders\u00f8king visar at dei to gardane har ei mykje lenger historie enn det er mogleg \u00e5 p\u00e5visa gjennom historiske kjelder, men kortare enn dei andre arkeologisk unders\u00f8kte gardane i Sogn. Dette har vorte avdekkja gjennom arkeologisk visuell landskapsanalyse og sjakting av fossile og relikte \u00e5krar og steingjerde. Eg har \u00f2g nytta C14-datering, som har gjeve meg sikre haldepunkt i unders\u00f8kinga av jordbruksutviklinga p\u00e5 gardane.<\/p>\n

Jostedalsrypa \u2013 ein myte?<\/strong><\/p>\n

Nedrelid og Kruna har ei historie som rekk langt tilbake i tid. Resultata fr\u00e5 unders\u00f8kingane syner ein kl\u00e5r tendens for driftsutviklinga elles i dalen. Det er mogleg det har vore ei nedgang i tal p\u00e5 \u00e5krar i tida rundt svartedauden, men det er \u00f2g registrert ei vidare intensivering i drifta i nokre av \u00e5krane. Dette vert understreka av at \u00e5krar vert teken i bruk tidleg p\u00e5 1400-talet, d\u00e5 dalen skulle ha vore folketom. Dei to gardane Nedrelid og Kruna i kvar sin ende av Jostedalen ser ut fr\u00e5 mine granskingar ikkje ut til \u00e5 ha lege \u00f8yde etter svartedauden. Jostedalsrypa kan neppe ha vore s\u00e5 \u00e5leine som sagnet seier.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

[Utdrag fr\u00e5 Ann Katrine Sivertsen. (2006). Jordbruks- og busetnadsutvikling i Jostedalen. Med utgangspunkt i punktunders\u00f8kingar i innmarka p\u00e5 gardane Nedrelid og Kruna. Masteroppg\u00e5ve i arkeologi. Universitetet i Bergen.] \u00a0 Heile masteroppg\u00e5va vil bli publisert p\u00e5 nettet v\u00e5ren 2007. \u00a0\u00a0 Kapittel 8. Avslutning Mine unders\u00f8kingar har vore del av prosjektet \u201dDen eldste busetnaden i Jostedalen\u201d som […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":25,"menu_order":8,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-111","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/111","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=111"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/111\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/25"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=111"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}