{"id":119,"date":"2007-05-18T22:35:47","date_gmt":"2007-05-18T20:35:47","guid":{"rendered":"http:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=119"},"modified":"2025-04-12T11:42:14","modified_gmt":"2025-04-12T09:42:14","slug":"flytting-av-st%c3%b8lar-1684","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=119","title":{"rendered":"Flytting av st\u00f8lar (1684)"},"content":{"rendered":"

I\u00a01684 fekk Grov og Bergset st\u00f8lsrett i Geisdalen og Vanndalen fordi st\u00f8lsbeita i Bergsetdalen var \u00f8ydelagde av framrykkinga til breane. Rettsdokumentet syner \u00f2g at Flatejordi og mykje av Sperla var \u00f8ydelagde av elva.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Avskrift<\/strong><\/p>\n

Nogle sager af Jostedal
\n<\/em>Den hederlige Mand Hr Loadvig Christoffersen<\/a>, paa sin Ki\u00e6re Moders <\/a>veigne ladit til Rette, Indstefner alle, Anders, og Endre Krechen, og Lars Espe <\/a>at anf\u00f8re deres Widne som hafuer besigted Een St\u00f8elsdal med nafn Jegersdal, nemblig lensmand Ole Aassen <\/a>Jetmund og Jens Bersetter, om den uden Skade kunde taalle, at Knud Grof <\/a>som af Snebreden hafuer mist sit S\u00e6tter, at benytte tillige med de andre, om Sumerz paa en sex Uggerstid, der Uden Skade, de vare deres vidne derum, at gr\u00e6ss fantes Nog, saa det Uden skade vel kand ske ti hafuer Eieren, derudi Despenere etter sin Eggen begier.<\/p>\n

Desslige efter hafuer snebreden Udtaget deres s\u00e6tters\u00e6l paa B\u00e6rsetter, og derfore ladet med lensmanden og Knud Grof besogt Een Stulsdal kaldes Wandallen, bruges Under Qresten brurems iord, Bierg og Wandbierg, om formeldte bersetterm\u00e6nd (hafe) med deres Queg kunde beitte Uden uden de andres skade tillige med de andre, hertil form. tvende m\u00e6nd suarede, til der nu faillede grass, men beytte uden skade, for have Eieren derudi Disponeres etter hendes begier, Michel Bierg <\/a>hafuer og for Retten at bersetterm\u00e6nd og deres og queg maa fri Uden til hinder beitte fra og til s\u00e6tter, hertil han sig forplichter.<\/p>\n

Hr. Ludvig Christoffersen foregaf at en plads kaldet Flade Iorden hvoraf hans Moder haver ingen Retighed, men dog betalle Kg M\u2019 skatter, Er og af Elfuel\u00f8b Udtaget Een stordel af Sperlen, saa den ey Ham taalle den fattighed deraf nu gifues, form. te de Iorde partter kunde legges paa Anders \u00d8fre Faaberegs Iord saa at deres tages. Mens bemd. Anders derimod … at hans Iord f\u00f8rst af suorenskrifueren og dannem\u00e6nd b\u00f8r besigtes, f\u00f8rend Noget paa tagges, og andre Iorder saavelsom hans Iord maatte forfares.<\/p>\n

Kjelde<\/strong><\/p>\n

Tingbok for Indre Sogn, 16 nr 14, 1684, fol. 38a, avskrift ved Alfred Espe. [Skanna original<\/a>, Arkivverket]<\/p>\n

Merknad<\/strong><\/p>\n

Avskrifta gjeld tre saker som var oppe p\u00e5 hausttinget for Luster og Jostedalen 5. november 1684, og dei var tekne inn for retten av Ludvig Christophersen Munthe p\u00e5 vegne av mor si, Birgitte Munthe, som \u00e5tte s\u00e5 godt som all jorda i Jostedalen.<\/p>\n

I den fyrste saka har lensmann Ole \u00c5sen, Jetmund Bergset og Jens Bergset vore p\u00e5 synfaring i Geisdalen for \u00e5 sj\u00e5 om st\u00f8len kunne tola at Knut Grov \u00f2g st\u00f8la her. St\u00f8len til Grov (i Bergsetdalen) var \u00f8ydelagd av framrykkinga til breen, og han ynskte \u00e5 kunne st\u00f8la kring seks veker i Geisdalen. Vitna slo fast at det var nok gras slik at Grov kunne st\u00f8la der utan at det var til skade. Desse vitna vart f\u00f8rte imot Anders Kreken, Endre Kreken og Lars Espe som nok var dei som hadde st\u00f8lsretten i Geisdalen og slik sett ikkje hadde interesse av \u00e5 m\u00e5tte dele hamna med fleire.<\/p>\n

Den andre saka gjeld st\u00f8len til Bergset (i Bergsetdalen), som \u00f2g var \u00f8ydelagd av breen. I denne saka var lensmann Ole \u00c5sen og Knut Grov vitna til Munthe, og dei hadde vore p\u00e5 synfaring i Vanndalen. Den var i bruk av Kristen Bruheim, Bj\u00f8rk og Vamberg. Saka der galdt om dei nemnde Bergset-mennene (Jetmund og Jens) kunne st\u00f8le der utan at det var til skade for dei andre. Til det svara dei to nemnde mennene (Knut Grov og lensmann Ole \u00c5sen) at «til der nu faillede grass, men beytte uden skade», som iallfall m\u00e5 tyde at dei kunne beite utan at det var til skade. Mikkel Bj\u00f8rk m\u00e5tte forplikte seg til at dei to Bergset-mennene utan hinder kunne beite og ta seg til og fr\u00e5 st\u00f8len utan hinder.<\/p>\n

Sidan vitna hadde sagt at det var nok beite i Geisdalen og Vanndalen til brukarane p\u00e5 Bergset og Grov, vert det slege fast at jordeigaren kan gjere desse omdisponeringane om ho ynskjer.<\/p>\n

Den siste saka gjeld to gardar som var \u00f8ydelagde av elva («af Elfuel\u00f8b Udtaget». Det galdt fro det fyrste Flatejordi, der Munthe «haver ingen Retighed», som m\u00e5 tyda at ho ikkje hadde nokon inntekt fordi plassen ikkje var brukande, men likevel betalte ho kongelege skattar for garden. Det same galdt ein stor del av Sperla. Det var difor snakk om \u00e5 leggja jordpartane p\u00e5 Anders \u00d8vre-F\u00e5berg. Men det ser ut til at Anders fyrst ville ha ei synfaring av sorenskrivaren og b\u00f8nder («dannem\u00e6nd») f\u00f8r det var aktuelt.<\/p>\n

Dette er den tidlegaste kjende skriftlege provet i Skandinavia p\u00e5 at framrykkande brear \u00f8ydela produktivt jordbruksland (Grove 2004). Laberg (1944, s. 64) nemner at Grov fekk st\u00f8lsrett i Geisdalen i 1684, men ikkje Bergset-saka. Eide (1955, s. 21) nemner b\u00e5de Grov og Bergset, men kort. Dokumentet er \u00f2g summarisk nemnt av Grove og Battagel (1983).<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I\u00a01684 fekk Grov og Bergset st\u00f8lsrett i Geisdalen og Vanndalen fordi st\u00f8lsbeita i Bergsetdalen var \u00f8ydelagde av framrykkinga til breane. Rettsdokumentet syner \u00f2g at Flatejordi og mykje av Sperla var \u00f8ydelagde av elva.           Avskrift Nogle sager af Jostedal Den hederlige Mand Hr Loadvig Christoffersen, paa sin Ki\u00e6re Moders veigne ladit […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":1132,"menu_order":2,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-119","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/119","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=119"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/119\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3695,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/119\/revisions\/3695"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1132"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=119"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}