{"id":121,"date":"2007-05-18T22:46:43","date_gmt":"2007-05-18T20:46:43","guid":{"rendered":"http:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=121"},"modified":"2025-04-17T09:43:43","modified_gmt":"2025-04-17T07:43:43","slug":"pontoppidan-om-jostedalen-1752","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=121","title":{"rendered":"Pontoppidan om Jostedalen (1752)"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>[Side 46]
\nNaar denne [sn\u00f8en] bliver gammel, omskiftes dens underste Lag paa nogle Steder, som vende mod Norden, til blaa-agtig Iis, hvilken her kaldes Iisbrede<\/em>, og den skrider undertiden temmelig vidt ned til Skade for Bondens N\u00e6ring. Ja i Justedalen, som ligger h\u00f8yt til Fields, har denne Iisbrede \u00f8delagt nogle Gaarde, og truer at gaae videre.* [Note:] * Nix jacet & jactam nec sol pluvi\u00e6qve resolvunt, Indurat Boreas perpetuamqve facit. OVID.<\/p>\n

[Side 61]
\nI Syndfiord, Justedalen og andensteds falder et Slags gl\u00e6ndsende Sand, blandet ligesom med Antimonio, eller og med Jern- og Blye-Bl\u00e6nde. Dette bruges gemeenlig i Sand-B\u00f8sser til at bestr\u00f8e Skrift med, og forf\u00f8res til den Ende udenlands.<\/p>\n

[Side 101]
\nVisse Provinzer ere og af Naturen gandske inaccessibles for en Arm\u00e9e, som skulle f\u00f8re Ammunition med sig. I denne Henseende kand Bergens Bye, ski\u00f8nt den har ikkun mod S\u00f8e-Kanten et Par Casteller, holdes sikker nok, hvis den af Land-Magt allene blev truet, og de B\u00f8nder, som boe i Justedalen eller deslige Steder, hvori ikkun ved en snever Defil\u00e9e er Tilgang, kunde med den mindste Magt afholde den allerst\u00f8rste.<\/p>\n

Kjelde<\/strong><\/p>\n

Pontoppidan, Erik. (1977). Norges naturlige historie.<\/em> (Bd. 1). K\u00f8benhavn: Rosenkilde og Bagger. (Utg. 1752-53.) [Digital utg\u00e5ve, Nasjonalbiblioteket<\/a>]<\/p>\n

Merknad<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a>Den danske teologen, historikaren og forfattaren Erik Pontoppidan (1698-1764) var ein sentral intellektuell i den dansk-norske heilstaten. Som biskop i Bergen (1745-54) var han b\u00e5de ei drivkraft bak skulereformer og ein ivrig forfattar med det siterte historieverket som h\u00f8gdepunktet.<\/p>\n

Det er ikkje mykje han skriv om Jostedalen i verket, og han var aldri i Jostedalen p\u00e5 visitas. Pontoppidan er likevel viktig i soga til Jostedalen p\u00e5 grunn av tilh\u00f8vet til Matthias Foss, som skreiv jostedalsskildringa si til Pontoppidan i 1750. Pontoppidan byggjer tydeleg p\u00e5 skildringa i det vesle han skriv i historieverket, b\u00e5de n\u00e5r det gjeld breveksten og sanden.<\/p>\n

Les meir<\/strong><\/p>\n

Pontoppidans visitasberetning (1749)<\/a>
\nOm Foss og jostedalsskildringa<\/a> (tilh\u00f8vet mellom Pontoppidan og Foss)
\nOm Pontoppidan i Norsk\u00a0biografisk leksikon<\/a>,\u00a0Wikipedia (bokm\u00e5l)<\/a> og Wikipedia (dansk)<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

[Side 46] Naar denne [sn\u00f8en] bliver gammel, omskiftes dens underste Lag paa nogle Steder, som vende mod Norden, til blaa-agtig Iis, hvilken her kaldes Iisbrede, og den skrider undertiden temmelig vidt ned til Skade for Bondens N\u00e6ring. Ja i Justedalen, som ligger h\u00f8yt til Fields, har denne Iisbrede \u00f8delagt nogle Gaarde, og truer at gaae […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":120,"menu_order":4,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-121","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/121","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=121"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/121\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3945,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/121\/revisions\/3945"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/120"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=121"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}