{"id":129,"date":"2007-05-19T07:38:21","date_gmt":"2007-05-19T05:38:21","guid":{"rendered":"http:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=129"},"modified":"2025-04-17T10:23:20","modified_gmt":"2025-04-17T08:23:20","slug":"129-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=129","title":{"rendered":"Vigf\u00fasson: Ein islending i Noreg (1854)"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Fr\u00e5 Hafslo drog eg av garde opp i Jostedalen for \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 isbreen der. Jostedalsbreen ligg mellom Sogn i s\u00f8r og Sunnfjord i nord og vest. Det er den aller st\u00f8rste breen i Noreg, og han strekkjer seg over heile fjellet og er mange mil i omkrets. Der dalane skjer seg inn, har fonna runne ned og fylt opp dalen, og det kallar nordmennene ein bre.34<\/p>\n

Vegen g\u00e5r langs Hafslo-bygda, som i oldtida heitte F\u00f3lki. Dette er den \u00f8vre bygda, som ligg bak Molden, eit h\u00f8gt fjell som er beint mot Kroken, og Hafslo er som ein brei dal, – open i b\u00e5e endar. Alt er som ei eng, dekt med gardar, og det er ei fin bygd.<\/p>\n

N\u00e5r ein kjem ned fr\u00e5 Hafslo, lyt ein f\u00f8rst fara inn ein liten v\u00e5g, s\u00e5 kjem ein til R\u00f8nne og deretter inn i Jostedalen. Han er bortimot fire mil lang, sv\u00e6rt brei og med h\u00f8ge fjellryggar p\u00e5 b\u00e5e sider, – sume stader over 5000 fot. Det g\u00e5r store fjellkammar tvert over dalen.<\/p>\n

Dei fortel at under svartedauden d\u00f8ydde alt folket i Jostedalen, s\u00e5 n\u00e6r som ei jente som heitte Rypa, og fr\u00e5 henne stammar dei som bur i dalen no.<\/p>\n

Eg overnatta p\u00e5 ein gard med gode hus nede i dalen. Det brann ein eld av vedskier, og eg fekk ei god seng der. Bonden var stateleg. Eg tykte alt folket der i dalen var sterkt og kraftig og n\u00e6re p\u00e5 med oldtidspreg, og spr\u00e5ket deira heilt framifr\u00e5.<\/p>\n

Ved daggry drog eg fr\u00e5 Leirmo (det heitte denne garden). Det var s\u00f8ndagsmorgon, og da eg rykte inn i dalen, heldt folk p\u00e5 \u00e5 koma ut fr\u00e5 gardane for \u00e5 gje seg i veg til kyrkje. Hj\u00e5 presten i Jostedalen fekk eg ei gasta mottaking med mat og drikk. Han var ein gjestfri kar p\u00e5 alle vis.<\/p>\n

P\u00e5 vegen fr\u00e5 kyrkja m\u00f8tte eg no kyrkjefolket som kom fram i dalen. Ein gong tok eg av fr\u00e5 vegen og f\u00f8lgde ein stig som gjekk ned mot elva, men h\u00f8yrde straks rop og kalling. Ned fr\u00e5 dalen kom det ei 4\u20135 jotunkvinner som var sv\u00e6rt lystige. Da eg kom attende, m\u00f8tte eg dei same p\u00e5 veg fr\u00e5 kyrkja, og dei gjekk og storlo. Den fremste var kry over \u00e5 ha synt meg vegen. Som om eg hadde vore ein kalv, sa ho noko til meg som samtidig kan tene som pr\u00f8ve p\u00e5 spr\u00e5ket til desse d\u00f8lene: \u00abHadd e\u2019ki kalla p\u00e1 d\u00ed, s\u00e5 hadd d\u00fa g\u00e1tt \u00fat\u00ed elvi og drepi d\u00ed\u00bb.<\/p>\n

Nigarden heiter det der ein fer opp p\u00e5 breen. Folk seier at det har st\u00e5tt ni gardar der i dalen, men alle har g\u00e5tt under, s\u00e5 n\u00e6r som denne. Fonna har skore seg ned mellom to fjell, men har p\u00e5 nytt drege seg langt attende. Det gjekk som tangar tvert over dalen.35 Fr\u00e5 breen renn Jostedalselva, som er s\u00e5 stor at heile Lustrafjorden ut under Almenningen er kvit som mj\u00f8lk av brevatnet. Herifr\u00e5 er det berre eit lite, men farleg og vanskeleg stykke a ta seg fram over breen og nord til Sunnfjord.<\/p>\n

Om kvelden drog eg attende ned i Jostedalen og var der om natta. Presten fortalde meg mange soger om samanst\u00f8ytar d\u00f8lene hadde hatt med bj\u00f8rn, som dalen er full av, og desse historiene likna mykje p\u00e5 dei vi les om Grette og Finnboge Sterke.36 Det har hendt at dei har teke fangtak med bj\u00f8rn p\u00e5 kanten av eit stup, og mannen har vridd seg og spent imot, medan bj\u00f8rnen har ramla utfor. Straks det sp\u00f8rst at det er kome bj\u00f8rn til dalen, legg alle arbeidet til sides og gjev seg ikkje f\u00f8r bj\u00f8rnen er overvunnen.<\/p>\n

Fr\u00e5 Jostedalen f\u00f3r eg tilbake til Kroken, og derifra over til Solvorn og vidare til Hafslo.<\/p>\n

(…)<\/p>\n

Ettersom eg no sa a seie er iferd med \u00e5 ta farvel med landsbygda i Noreg, s\u00e5 vil eg skildre henne n\u00e6rare med f\u00e5e ord.<\/p>\n

Landsbygda i Noreg er heilt annleis enn p\u00e5 Island, og det kjem av landskapet. Ute i fjorden er det for det meste ubygt, som ved Sognefjorden, der fjella stuper s\u00e5 bratt ned i sj\u00f8en. I staden ligg det difor ei tett folkesett bygd i botnen p\u00e5 kvar vik og kvar fjord. I Solvorn lever 500 menneske p\u00e5 ein liten flekk, og slik er det i Sogndal og i R\u00f8nne ved botnen av vika under Jostedalen. Difor er det mest ikkje mogleg \u00e5 dele inn bygda etter gardar, men snarare i \u00abhverfi\u00bb, som vi kallar det, og eg trur det har vore slik fr\u00e5 eldgamal tid at bygda l\u00e5g i ein krets rundt hovudb\u00f8let og hadde namn etter det. Ho er ogs\u00e5 mykje meir samla enn hj\u00e5 oss, og i Sogn t.d. er eit heilt slikt \u00abhverfi\u00bb ikkje st\u00f8rre enn dei engene som h\u00f8yrer inn under ein eigedom p\u00e5 Island. Da eg reiste gjennom landet, rykte eg det var slik p\u00e5 Voss \u00f2g at bygda var delt inn i sm\u00e5e \u00abhverfi\u00bb i staden for i gardar, som hj\u00e5 oss. S\u00e5 er det eit stykke imellom, og gardane ligg som i ein klump. Den som r\u00e5dde over eit heilt \u00abhverfi\u00bb, heitte i oldtida \u00abhauldr\u00bb eller \u00abhersir\u00bb, og sm\u00e5folket omkring \u00abboendr\u00bb.38a Og ofte er heile eigedommen deira berre ein liten jordflekk, som er \u00e5ker, med bygg eller poteter. Ein kan slett ikkje kalle dette ein landsby, som i Danmark eller s\u00f8rlege land, og ikkje \u00absveit\u00bb, som hj\u00e5 oss. Austafjells, der det er meir plass, er det meir likt det vi kallar \u00absveit\u00bb. Likevel ser ein sjeldnare enkelt-gardar der ogs\u00e5. For det meste er det fire eller fem med same namn i ei klynge, slik det er sume stader p\u00e5 Island \u00f2g.38b Men n\u00e5r ein kjem lenger fram i dalen, blir ofte bygdene heilt som hj\u00e5 oss, slik som i Jostedalen og i dalane opp fr\u00e5 Vinje i Telemark, der gardane ligg langt fr\u00e5 kvarandre. Og eg rykte at b\u00f8ndene var livlegare og myndigare der bygda var ordna slik, enn der det var \u00abhverfi\u00bb og tettare busett.<\/p>\n

Kjelde<\/strong><\/p>\n

Gu\u00f0brandur Vigf\u00fasson, Ein islending i Noreg. Ei reiseskildring fr\u00e5 1854, o<\/em>msett av Ingeborg Donali, Oplandske Bokforlag, Hamar 1990, side 47\u201350. [Digital utg\u00e5ve, Nasjonalbiblioteket<\/a>]<\/p>\n

Merknader<\/strong><\/p>\n

[ved Gu\u00f0brandur Vigf\u00fasson (GV) og Ingeborg Donali.]<\/p>\n

34 Jfr. brefonn, og om jotnen Brede (Volsunge-soga kap. 1). Ordet \u00abj\u00f8kul\u00bb kjenner ikkje nordmennene, men kallar alt slikt \u00abbre\u00bb (GV). Etter Volsunge-soga skal Brede ha vore tr\u00e6len til Skade. Sige Odinsson drap Brede p\u00e5 jakt og g\u00f8ymde liker i ein skavl. Der fann Skade det og \u00absa at den skavlen skulle heite Brede-fonn heretter\u00bb.<\/p>\n

35 \u00ab . . . gengu varir yfir \u00feveran dalinn.\u00bb Det kallar nordmennene
\ndei sandryggane som blir att n\u00e5r breen dreg seg attende. Det st\u00e5r slik kulde at han at det er berre s\u00e5 vidt det veks poteter i Jostedalen, som trass alt ligg n\u00e6r Luster (GV).<\/p>\n

36 I sogene om Grette og Finnboge Sterke er det fortalt om nappetaka deira med bj\u00f8rnane.<\/p>\n

37 Torgils Skarde (1226\u20131258), islandsk hovding av Sturlung-\u00e6tta.<\/p>\n

38a Ein \u00abhauldr\u00bb eller \u00abholdr\u00bb stod i det gamle norske samfunnet Over ein \u00abb\u00f3ndi\u00bb, flt. \u00abboendr\u00bb i rang, men under ein \u00abhersir\u00bb. Hauldane var odelsborne menn med ein avgrensa personleg rett, hauldsrett. Hersane var verdslege hovdingar, og var nest etter jarlane i rang.<\/p>\n

38b Slik var det p\u00e5 H\u00e5tveit og i Dalen. Det heiter da \u00ab\u00f8ystre, sudre og n\u00f8rdre gard.\u00bb (GV).<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Fr\u00e5 Hafslo drog eg av garde opp i Jostedalen for \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 isbreen der. Jostedalsbreen ligg mellom Sogn i s\u00f8r og Sunnfjord i nord og vest. Det er den aller st\u00f8rste breen i Noreg, og han strekkjer seg over heile fjellet og er mange mil i omkrets. Der dalane skjer seg inn, har fonna […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":120,"menu_order":13,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-129","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/129","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=129"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/129\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3961,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/129\/revisions\/3961"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/120"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=129"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}