{"id":2161,"date":"2012-02-10T23:25:02","date_gmt":"2012-02-10T21:25:02","guid":{"rendered":"http:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=2161"},"modified":"2012-02-10T23:26:25","modified_gmt":"2012-02-10T21:26:25","slug":"yversyn-1907-og-1911","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=2161","title":{"rendered":"Yversyn 1907 og 1911"},"content":{"rendered":"

Vestlandske m\u00e5lkontor i Bergen (skipa 1904) gav i 1907 og 1911 ut oversyn over korleis det gjekk med m\u00e5lreisinga i vestlandsfylka. Dette var midt i den mest intensive m\u00e5lreisingsperioden, og det var f\u00f8r det fanst skikkelege statistikkar. Oversyna er difor viktige kjelder til spr\u00e5kskiftet. Her f\u00f8lgjer det som st\u00e5r om Jostedalen, Hafslo og Luster.<\/p>\n

Yversyn 1907<\/strong><\/p>\n

II. Dei Herad, som er paa Yvergangen fraa dansk til norsk.<\/p>\n

a. Dei som koma heile Heradet samla.<\/p>\n

1. Luster. Vedtaket lyder: Det skriftlige Arbeide udf\u00f8res til vanligt paa Landsmaal.
\nL\u00e6reb\u00f8kerne er og paa norsk utanum Trudomsb\u00f8kerne. Dei er paa Riksmaal.
\nIngen L\u00e6rar talar dansk i Skulen.
\n(…)<\/p>\n

b. Dei Herad som koma Krinsvis.<\/p>\n

1. Jostedalen. Inkje noko Vedtak. 4 Krinsar hava den skriftlege Uppl\u00e6ring paa norsk, 1 paa Riksmaal. Alle Krinsar hava ABC og Bibelsoga paa norsk.
\nIngen L\u00e6rar talar dansk i Skulen.
\n(…)<\/p>\n

6. Hafslo. Skulestyret hev gjevet L\u00e6raren Paalag um at dei kvar i sin Krins skal arbeida fyre aa faa inn Lese- og L\u00e6reb\u00f8ker paa norsk.
\nI 3 Krinsar er den skriftlege Uppl\u00e6ringi berre paa norsk, i 3 er det mest paa norsk og i 6 berre paa dansk.
\nDei 3 fyrste Krinsarne hava ogso alle L\u00e6reb\u00f8kerne paa norsk. Mesteparten av dei andre Krinsarne hava berre Bibel- og Noregs Soga paa norsk, Resten paa Riksmaal.
\nIngen L\u00e6rar talar dansk, men Blanding vert det hjaa sume.<\/p>\n

Blixsalmarne. Sogn og Fjordarne. Til same Tid 1<\/a><\/sup> var dei der innf\u00f8rde i Dale, Feet, Joranger (…)<\/p>\n

Yversyn 1911<\/strong><\/p>\n

31. Hafslo<\/strong>. 2 krinsar hev den skriftlege uppl\u00e6ring og alle b\u00f8ker paa riksmaal. Dei andre 10 hev landsmaal, skriftleg og i b\u00f8kerne. Den eine av desse krinsarne, Hafslo krins, hev daa likevel ikkje alle b\u00f8kerne paa maalet. Alle l\u00e6rararne talar landsmaal. Maalfolket hev stort fleirtal i skulestyret \u2013 17 mot 5.<\/p>\n

Maalspursmaalet vog tungt ved siste heradsval. Og riksmaalsbladi visste aa fortelja ihaust at riksmaalsfolket hadde vunne \u201dstor seier\u201d. Korleis denne \u201dsigeren\u201d saag ut, kann me sjaa av avr\u00f8ystingi um, kva maal m\u00f8teboki aat heradsstyret skulde f\u00f8rast paa. Mot 5 r\u00f8yster vart det vedteke at ho skulde f\u00f8rast paa landsmaal. Me skynar soleis at landsmaalet er i trygt fleirtal. Hafslo brandtrygdelag nyttar ogso landsmaalet i brevi og b\u00f8kerne sine. Her er eit maallag. So er ogso alle ungdomslagi og godtemplarlosjen for maalet. Eit riksmaalslag vart her skipa eingong. Men det er snaudt liv i det lenger. Maalbladi er truleg dei som hev dei fleste tingarane.<\/p>\n

(s. 31-32)<\/p>\n

34. Luster<\/strong>. Den skriftlege uppl\u00e6ring skal vera paa landsmaal. L\u00e6reb\u00f8kerne og, son\u00e6r som b\u00f8kerne i kristendom, som er \u201dvalfrie\u201d. Landsmaal talar alle l\u00e6rarane. Maalfolket i stort fleirtal i skulestyret.<\/p>\n

Bygdi er trygg og god maalbygd. \u201dSekret\u00e6ren\u201d var der eingong, men freista ikkje skipa \u201dlag\u201d. \u201dDen 17de Mai\u201d fekk ei mengd tingarar etter den ferdi. Dei leidande paa n\u00e6rsagt alle umkverve i bygdi er maalfolk. Sameleis ogso all ungdom. I heradsstyret hev vel maalfolket innpaa 2\/3 fleirtal. M\u00f8teboki vert f\u00f8rd paa landsmaal. Det same vert ogso gjort i skulestyret. Maalbladi vinn seg godt fram.<\/p>\n

(s. 35-36)<\/p>\n

35. Jostedalen<\/strong>. Alt skriftlegt arbeid er paa landsmaal i alle krinsar. Abc-boki, leseboki, bibelsoga og kyrkjesoga er ogso paa landsmaal. Dei andre b\u00f8kerne er paa riksmaal. Naar ikkje alle b\u00f8ker er paa landsmaal, kjem det mykje av at der ikkje er landsmaalsutgaavor av dei b\u00f8ker som fyrr er tekne til bruk i heradet. Og folk kvider seg med aa f\u00f8ra inn nye.<\/p>\n

Maalmennerne er i trygt fleirtal baade i skule- og heradsstyret og imillom veljarane. All ungdom er maalvenleg. Folk les helst maalbladi Skulestyret brukar landsmaal i b\u00f8ker og brev. Dei andre styri brukar endaa riksmaal. Bygdi er trygg!<\/p>\n

(s. 36)<\/p>\n

Blixsalmarne er no tekne til bruk i desse kyrkjorne: (…) Joranger, Jostedal, Luster (Dale).<\/p>\n

I desse kyrkjerne er dei ikkje tekne til bruk: (…) Gaupne, Nes, Fortun.<\/p>\n

Kjelder<\/strong><\/p>\n

Yversyn yver Maaltilstandet i Kyrkja og Skule i Hordaland, Sogn og Fjordane Nyaarsbil 1907.<\/em> Det vestlandske Maalkontor. Bergen 1907.<\/p>\n

Yversyn yver maaltilstandet i Fjordarne og Sogn 1911.<\/em> Det vestlandske maalkontor. Flor\u00f8 1911.<\/p>\n

\n
<\/div>\n
    \n
  1. 12.1906 ↩<\/a><\/span><\/li>\n<\/ol>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Vestlandske m\u00e5lkontor i Bergen (skipa 1904) gav i 1907 og 1911 ut oversyn over korleis det gjekk med m\u00e5lreisinga i vestlandsfylka. Dette var midt i den mest intensive m\u00e5lreisingsperioden, og det var f\u00f8r det fanst skikkelege statistikkar. Oversyna er difor viktige kjelder til spr\u00e5kskiftet. Her f\u00f8lgjer det som st\u00e5r om Jostedalen, Hafslo og Luster. Yversyn […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":2121,"menu_order":7,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-2161","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/2161","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2161"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/2161\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2163,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/2161\/revisions\/2163"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/2121"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2161"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}