{"id":25,"date":"2007-05-12T22:16:05","date_gmt":"2007-05-12T20:16:05","guid":{"rendered":"http:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=25"},"modified":"2010-07-08T19:02:35","modified_gmt":"2010-07-08T17:02:35","slug":"arkeologiprosjektet","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=25","title":{"rendered":"Arkeologiprosjektet"},"content":{"rendered":"

Sj\u00e5 arkeologi <\/a>i meldingsarkivet for medieoppslag, sm\u00e5nytt og statusrapportar om prosjektet.<\/p><\/blockquote>\n

Segna om Jostedalsrypa har tvillaust gjort Jostedalen til den mest kjende \u00f8ydebygda etter Svartedauden. Den gripande forteljinga om den einaste attlevande jenta etter pesten har prega norske leseb\u00f8ker i hundre \u00e5r og er kjend fr\u00e5 skriftlege kjelder heilt fr\u00e5 tidleg 1600-tal.<\/p>\n

Likevel har me mest ingen sikker historisk kunnskap om samfunnet i Jostedalen, korkje om tida f\u00f8r Svartedauden (ca. 1350) eller om \u00f8ydetida og gjenryddinga av dalen i andre halvdel av 1500-talet. Jostedalen er knapt nemnd i skriftlege kjelder f\u00f8r 1600, og tidlegare arkeologiske utgravingar (Breheimen-unders\u00f8kingane) har vore konsentrerte om fjell- og st\u00f8lsomr\u00e5da.<\/p>\n

Jostedal historielag og Jostedal bygdelag tok i mars 2003 initiativet til eit st\u00f8rre prosjekt for \u00e5 kartleggje og datere den eldste busetnaden i Jostedalen. M\u00e5lsetjingane for prosjektet er \u00e5 finne ut n\u00e5r det kom ein fast jordbruksbusetnad i Jostedalen, korleis den fyrste busetnaden utvikla seg og om bygda faktisk l\u00e5g \u00f8yde etter Svartedauden. Bakgrunnen for prosjektet er b\u00e5de eit \u00f8nske om \u00e5 vite meir om fortida v\u00e5r, og \u00e5 utvide grunnlaget for \u00e5 drive kultur- og historiebasert bygdeutvikling og n\u00e6ringsutvikling i Jostedalen.<\/p>\n

Hausten 2003 gjennomf\u00f8rte arkeologane Gunhild Berge Stang og B\u00e5rd Gram \u00d8kland eit forprosjekt der det arkeologiske registreringsarbeidet vart planlagt. I tre veker i mai-juni 2004 fekk s\u00e5 Gunhild og B\u00e5rd selskap av sju masterstudentar i arkeologi d\u00e5 hovudtyngda av feltarbeidet vart gjort. Det er \u00f2g gjort supplerande feltarbeid i fleire mindre omgangar.<\/p>\n

Anne Mette Haugen og Ann Katrine Sivertsen leverte masteroppg\u00e5ver i arkeologi innanfor prosjektet i 2006. Rettleiar og fagleg ansvarleg for heile prosjektet er professor Ingvild \u00d8ye ved Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen.<\/p>\n

S\u00e5 langt er det grave kring 40 sjakter (hovudsakleg i \u00e5kerreiner) p\u00e5 dei fem gardane Kruna, Nedrelid, Espe, \u00c5sen og Bergset, i tillegg til ein god del pr\u00f8vestikk i gamle vegar. Jordprofilane vart dokumenterte, og til no er 28 pr\u00f8ver daterte (C14) i samband med masteroppg\u00e5vene.<\/p>\n

Prosjektet har f\u00e5tt \u00f8konomisk st\u00f8tte fr\u00e5 Luster kommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Det er s\u00e5 langt lagt ned over 1000 dugnadstimar p\u00e5 prosjektet. I tillegg kjem den tida Anne Mette og Ann Katrine har brukt p\u00e5 masteroppg\u00e5vene sine.<\/p>\n

Dei fyrste resultata fr\u00e5 prosjektet vart presenterte p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet til Jostedal historielag 18. mars 2007 og i media dei f\u00f8lgjande dagane.<\/p>\n

Oppdatert 14.5.2007.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sj\u00e5 arkeologi i meldingsarkivet for medieoppslag, sm\u00e5nytt og statusrapportar om prosjektet. Segna om Jostedalsrypa har tvillaust gjort Jostedalen til den mest kjende \u00f8ydebygda etter Svartedauden. Den gripande forteljinga om den einaste attlevande jenta etter pesten har prega norske leseb\u00f8ker i hundre \u00e5r og er kjend fr\u00e5 skriftlege kjelder heilt fr\u00e5 tidleg 1600-tal. Likevel har me […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":1280,"menu_order":2,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-25","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/25","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=25"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/25\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1289,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/25\/revisions\/1289"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1280"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=25"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}