{"id":2659,"date":"2013-07-16T14:14:10","date_gmt":"2013-07-16T12:14:10","guid":{"rendered":"http:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=2659"},"modified":"2025-04-12T23:20:05","modified_gmt":"2025-04-12T21:20:05","slug":"1744-55-strid-med-allmugen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=2659","title":{"rendered":"1744-55: Strid med allmugen"},"content":{"rendered":"

Matthias Foss kom raskt p\u00e5 kant med allmugen i Jostedalen og s\u00e6rleg med dei leiande slektene i bondesamfunnet. B\u00e5de lensmann T\u00f8ger Sn\u00f8tun<\/a>, klokkar Ole Grov<\/a> og lensmanssonen Ole \u00c5sen<\/a> var folk Foss kom i konflikt med.<\/p>\n

I juni 1744 fekk Ole Andersson \u00c5sen<\/a> eit barn utanfor ekteskap med klokkardottera Marta Olson Grov. Ole hadde alt flytt inn p\u00e5 Grov, og planen var tvillaust at dei skulle gifte seg. Saka var nok sterkt medverkande til \u00e5 setje ein gryande konflikt mellom Foss og allmugen p\u00e5 spissen. Matthias Foss melde dei for ulovleg legem\u00e5l<\/a>, og saka kom fyrste gong opp p\u00e5 hausttinget i november 1744, p\u00e5 same tinget som ei sak mellom Foss og soldat Ole Myklemyr \u00f2g kom opp. Dette vart startskotet for ei rekkje rettsprosessar mellom Foss og allmugen som kan fylgjast p\u00e5 bygdetinga 1744-47<\/a>.<\/p>\n

Eit mottrekk fr\u00e5 b\u00f8ndene var \u00e5 klage p\u00e5 Foss til biskop Oluf Bornemann<\/a> under den fyrste bispevisitasen til Foss 28. juli 1745. Klagem\u00e5la f\u00f8rte til ein prosess i den geistlege domstolen (prosteretten)<\/a> 1745-46 der ei rekkje ulike konfliktsaker<\/a> mellom Foss og allmugen kom for dagen. Ei av sakene var at Foss vart nekta skyss og m\u00e5tte g\u00e5 til bispevisitasen i Dale i 1745<\/a>.<\/p>\n

Rettsprosessane ser ut til \u00e5 ha teke slutt etter 1747, men i 1753 stemnde Foss tre namngjevne josted\u00f8ler og allmugen kollektivt for prosteretten <\/a>for injuriar, skulefors\u00f8ming og kyrkjenekting.<\/p>\n

Etter visitasen i 1755 klaga biskop Ole Tidemand<\/a> over dei mange \u00abMisforstaaelser, der have udbrudt til offentlige Tr\u00e6tter og Processer for baade verdslige og geistlige Retter\u00bb mellom Matthias Foss og allmugen i Jostedalen.<\/p>\n

I denne perioden skreiv Foss \u00f2g det han er mest kjent for i ettertida: Justedalens kortelige Beskrivelse<\/a>, som vart sendt til biskop Erik Pontoppidan i Bergen i mai 1750.<\/p>\n

Den andre bispevisitasen til Foss var i juli 1749 d\u00e5 biskop Erik Pontoppidan visiterte i Dale. Det var truleg her Foss vart oppmoda om \u00e5 skrive ei skildring fr\u00e5 Jostedalen. I visitasdagboka <\/a>sl\u00e5r Pontoppidan fast at «med idelig Forflyttelse er Embedet ikke tient» p\u00e5 grunn av konfliktane Foss hadde kome oppi og det ulukkelege ekteskapet. Derimot sytte Pontoppidan for at sokneprestembetet i Jostedalen fr\u00e5 1751 fekk 40 riksdalar<\/a> \u00e5rleg i overf\u00f8ring fr\u00e5 det langt rikare sokneprestembetet p\u00e5 Voss.<\/p>\n

D\u00e5 biskop\u00a0Ole Tidemand gjorde opp status<\/a>\u00a0for embetsgjerninga til Foss etter visitasen i juli 1755, var oppsummeringa nedsl\u00e5ande. I den vesle kyrkjelyden gjer Foss «liden Gavn», og Foss sj\u00f8lv var oppteken av lagnaden sin der han hadde «slidt meget ondt i Fattigdom med Kone og B\u00f8rn i mange Aar». Biskopen la til at Foss «paa den anden Side har i f\u00f8rste Embetds Aar manglet den f\u00f8rn\u00f8dne Prudence til at tractere sine faa Tilh\u00f8rere». Tilh\u00f8vet mellom Foss og allmugen var «paa begge Sider bleven saa ford\u00e6rvet og ond, at den neppe nogen Tid kan blive god», meinte biskopen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Matthias Foss kom raskt p\u00e5 kant med allmugen i Jostedalen og s\u00e6rleg med dei leiande slektene i bondesamfunnet. B\u00e5de lensmann T\u00f8ger Sn\u00f8tun, klokkar Ole Grov og lensmanssonen Ole \u00c5sen var folk Foss kom i konflikt med. I juni 1744 fekk Ole Andersson \u00c5sen eit barn utanfor ekteskap med klokkardottera Marta Olson Grov. Ole hadde alt […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":2636,"menu_order":6,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-2659","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/2659","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2659"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/2659\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3718,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/2659\/revisions\/3718"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/2636"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2659"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}