{"id":2666,"date":"2013-07-16T15:29:05","date_gmt":"2013-07-16T13:29:05","guid":{"rendered":"http:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=2666"},"modified":"2013-07-26T01:24:46","modified_gmt":"2013-07-25T23:24:46","slug":"1755-63-strid-med-kona","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=2666","title":{"rendered":"1755-63: Strid med kona"},"content":{"rendered":"

Foss pr\u00f8vde i 1758 utan hell \u00e5 bli soknepresten i Vik, Anders Daae, sin etterfylgjar som prost i Sogn. Det meinte Foss han hadde rett til sidan han var den eldste soknepresten i prostiet (Laberg<\/a>, som siterer dokument han truleg har funne i bispearkivet). Foss skal \u00f2g ha\u00a0vikariert for andre prestar og elles ha vore mellombels prest i Hafslo, Sogndal og Aurland.<\/p>\n

I ei handbok for tenestefolka i futed\u00f8met<\/a> fr\u00e5 same tida vart alle embete omtala. Den lakoniske og triste omtala av Foss var at\u00a0«naturen [har] lige som glemt ham, og hand andre igien».<\/p>\n

Kyrkjeboka for \u00e5ra 1751-70 er tapt, s\u00e5 me har ikkje det same oversynet over embetsf\u00f8rsla som \u00e5ra f\u00f8r og etter. Men Foss la nok vekt p\u00e5 \u00e5 gjere jobben godt, ikkje minst fordi han framleis pr\u00f8vde \u00e5 kome seg til eit anna prestekall. I 1755 vart det organisert eit fattigvesen for Bergen stift, og soknepresten vart formann i den nye fattigkommisjonen. Foss ser ut til \u00e5 ha hatt orden i sakene, for fr\u00e5 og med 1756 sende Foss inn faste \u00e5rlege rapportar<\/a> fr\u00e5 Jostedal fattigkommisjon slik kravet var.<\/p>\n

I 1759-60 gjorde \u00f2g Foss ein grundig jobb med eit sjelemanntal for Jostedalen<\/a>, som i dag er det eldste bevarte komplette oversynet over folkesetnaden i bygda.<\/p>\n

Ekteskapsproblema<\/strong><\/p>\n

Den fyrste kjelda som seier noko om ekteskapsproblema til Matthias og Marie Foss, er Pontoppidans visitasdagbok<\/a> fr\u00e5 1749. Han har notert seg at Foss har «en arrig og avindsyg Hustrue, hvis Underlighed jeg formanede ham at b\u00e6re taalmodelig, saa Menigheden ikke tog alt for stor Forargelse».<\/p>\n

Ekteparet hadde p\u00e5 dette tidspunktet f\u00e5tt sju barn p\u00e5 \u00e5tte \u00e5r<\/a>, og av dei levde fem. B\u00e5de etter d\u00f8df\u00f8dselen i mars 1748 og f\u00f8dselen i mars 1749 fortel kyrkjeboka <\/a>at Marie var s\u00e5 sjuk at ho vart «meddeelt det h\u00f8yv\u00e6rdige Alterens\u00a0Sacramente<\/a>» p\u00e5 sjukesenga.<\/p>\n

Ekteskapsproblema m\u00e5 ha auka p\u00e5 utover i 1750-\u00e5ra. Daniel Thrap skriv at det «lykkedes efter mange Aars Usamdr\u00e6gtighed at faa et Forlig istand mellem F. og hans Hustru Marie Kristine Dreyer i 1759» (Thrap<\/a>\u00a0har truleg\u00a0opplysningane fr\u00e5 bispearkivet). Det kan ikkje ha vorte mykje betre, for i\u00a01761 tok biskop Ole Tidemand aff\u00e6re. Han gav ordre om at det skulle takast opp eit prosteforh\u00f8yr, og i dagane 29.-31. juli 1761 vart det halde eit rettsm\u00f8te<\/a> der \u00e5tte vitne og ei rekkje brev fortalde om \u00a0krangel og ukvemsord mellom ektefellene. Det fall ingen dom, men Thrap skriv at Marie flykta \u00e5ret etter. Kallsboka (1830)<\/a> opplyser at Marie og tre d\u00f8trer budde fleire \u00e5r i Luster (det m\u00e5 ha vore minst ein son sidan det berre er kjent at dei hadde to d\u00f8trer i live d\u00e5).<\/p>\n

Thrap skriv at det kom til ein frivillig separasjon mellom ektefellene i 1763 der Foss m\u00e5tte gje 30 rdl i \u00e5rleg underhald til kona (jf. brev om Marie Foss fr\u00e5 1763<\/a>). Thrap skriv \u00f2g at biskop Frederik Arentz (som forgjengarane) ikkje ville gje Foss eit anna embete p\u00e5 grunn av ekteskapsproblema.<\/p>\n

Arentz var biskop 1762-74 og er mykje sitert p\u00e5 at «hun [Marie] var den mest skyldige, der «havde opf\u00f8rt sig heller som en Dj\u00e6velinde end Mandinde med Hug, Slag, Sten-Kastelse og andet us\u00f8mmeligt» (Thrap<\/a>, som truleg har sitatet fr\u00e5 bispearkivet. Ei rekkje andre omtaler siterer dette, truleg etter Trap.)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Foss pr\u00f8vde i 1758 utan hell \u00e5 bli soknepresten i Vik, Anders Daae, sin etterfylgjar som prost i Sogn. Det meinte Foss han hadde rett til sidan han var den eldste soknepresten i prostiet (Laberg, som siterer dokument han truleg har funne i bispearkivet). Foss skal \u00f2g ha\u00a0vikariert for andre prestar og elles ha vore […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":2636,"menu_order":7,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-2666","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/2666","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2666"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/2666\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2694,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/2666\/revisions\/2694"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/2636"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2666"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}