{"id":2883,"date":"2013-11-29T23:48:16","date_gmt":"2013-11-29T21:48:16","guid":{"rendered":"http:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=2883"},"modified":"2013-12-01T17:34:35","modified_gmt":"2013-12-01T15:34:35","slug":"harde-tider-i-mjolver-alt-pa-1600-talet","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=2883","title":{"rendered":"Harde tider i Mj\u00f8lver alt p\u00e5 1600-talet"},"content":{"rendered":"

(Artikkel i Jostedal skule- og bygdeavis<\/em> 2013, s. 96-97, spalta \u00abSiste nytt fr\u00e5 1600-talet\u00bb, digital versjon med peikarar.)<\/p>\n

Av Oddmund L. Hoel<\/p>\n

Mj\u00f8lver var den garden i heile Jostedalen og ein av gardane i heile landet som fekk hardast medfart under \u00abden vesle istida\u00bb. I 1743 var Nigardsbreen komen s\u00e5 langt fram at han tok tunet i Nigard og gjorde stor skade p\u00e5 markene til Bj\u00f8rkehaugen. Samstundes veit me fr\u00e5 bygdeb\u00f8kene til Lars E. \u00d8yane og Jon Laberg at Mj\u00f8lver var st\u00f8rste garden i heile dalen tidleg p\u00e5 1600-talet.<\/p>\n

Det ein d\u00e5 kan lure p\u00e5, er om nedgangen i Mj\u00f8lver kan sporast alt p\u00e5 1600-talet, eller om nedgangen ikkje var tydeleg f\u00f8r dei fyrste ti\u00e5ra p\u00e5 1700-talet. Det kan seie oss noko om n\u00e5r breen byrja \u00e5 g\u00e5 fram og \u00f8ydeleggje det gode beite- og st\u00f8lsomr\u00e5det i dalen innover mot Nigardsbreen. Dokumenta som nemner breen, er ikkje til s\u00e5 mykje hjelp. Det eldste me kjenner til, er utkastet til ny skattematrikkel i 1723, og d\u00e5 var breen alt komen s\u00e5 langt at markene til Nigard var mykje skadde.<\/p>\n

Skal me finne ut noko om 1600-talet, m\u00e5 me alts\u00e5 g\u00e5 til andre kjelder, og d\u00e5 er det berre skattelistene me har. Fr\u00e5 1611 finst stort sett \u00e5rvisse lister over leidangsskatten, og fr\u00e5 1627\/28 finst \u00e5rlege lister over leiglendingsskatten. I 1647, 1666, 1723 og 1838 sette dessutan styresmaktene opp skattematriklar, det vil seie oversyn over kor mykje kvart gardsbruk skulle betale i skatt. Dei siste \u00e5ra er alt dette lagt ut p\u00e5 nettet (Digitalarkivet). Det gjer det enkelt \u00e5 samanlikne matrikkelgarden Mj\u00f8lver med resten av Jostedalen over eit lengre tidsrom. Skattelistene fortel ikkje kor mykje som faktisk vart produsert p\u00e5 gardane, og skatteskylda kunne st\u00e5 fast i mange \u00e5r etter at produksjonen endra seg. Til d\u00f8mes kunne talet p\u00e5 brukarar (gardsbruk) endre seg utan at skylda for garden vart endra. Skattelistene fangar heller ikkje opp den viktige matauken som l\u00e5g i reinsjakta. Men det gjev over tid ein god peikepinn p\u00e5 korleis produksjonsevna til gardane utvikla seg.<\/p>\n

Alt den fyrste skattelista me kjenner til (1596), fortel at det var to brukarar i «Mieluer». Dei etterfylgjande ti\u00e5ra finn me jamt tre eller fire gardbrukarar i Mj\u00f8lver. Det me kan kalle dei tre opphavlege bruka p\u00e5 garden, kan f\u00f8rast attende til denne tida \u2013 Nedre Mj\u00f8lver (Nigard), \u00d8vre Mj\u00f8lver (i dag Mj\u00f8lver) og Bj\u00f8rkehaugen som kom litt etter dei to fyrste.<\/p>\n

\"Fig<\/a><\/p>\n

Den fyrste figuren viser kor stor del av den samla skatteskylda i Jostedalen som kom fr\u00e5 Mj\u00f8lver-bruka. I tida kring 1611\/1620 ser me at heile 14\u201315 prosent av statsmakta sine skatteinntekter fr\u00e5 Jostedalen kom fr\u00e5 Mj\u00f8lver. S\u00e5 g\u00e5r det jamt nedover til berre 3 prosent i 1742. Det \u00e5ret vart Nigard stroken fr\u00e5 matrikkelen etter \u00e5 ha vorte heilt \u00f8ydelagd av breen, og Bj\u00f8rkehaugen fekk skatten kraftig nedsett. Det interessante i v\u00e5r samanheng er likevel at nedgangen kom jamt og trutt fr\u00e5 fyrste halvdel av 1600-talet, det var ikkje ein nedgang som kom br\u00e5tt d\u00e5 breen n\u00e6rma seg gardstuna p\u00e5 1700-talet.<\/p>\n

\"Fig<\/a>Den andre figuren viser det same p\u00e5 ein litt annan m\u00e5te. Her er den faktiske skatteskylda p\u00e5 Mj\u00f8lver-bruka samanlikna med heile Jostedalen, som er delt p\u00e5 10 for \u00e5 f\u00e5 s\u00f8yler som er lette \u00e5 samanlikne. Skylda er rekna om til laupar sm\u00f8r (1 laup = 16,2 liter). Skatteskylda vart justert ned p\u00e5 fleire bruk i Jostedalen i den nye matrikkelen fr\u00e5 1647, men deretter var skylda temmeleg stabil for bygda samla i dei to neste matriklane (1666 og 1723). For Mj\u00f8lver vart skylda derimot halvert og vel s\u00e5 det fr\u00e5 1627\/28 til 1666 og sett ytterlegare ned i matrikkelutkastet fr\u00e5 1723. Og botnm\u00e5let var alts\u00e5 n\u00e5dd med skattenedsetjinga i 1742 som vart st\u00e5ande til den nye matrikkelen i 1838 kom. D\u00e5 hadde breen trekt seg attende, og Nigard og Bj\u00f8rkehaugen hadde kome til hektene att.<\/p>\n

Biletet er alts\u00e5 ikkje til \u00e5 ta feil av: B\u00e5de i prosent av skylda for heile Jostedalen og i absolutte tal var det ein kraftig nedgang i skylda p\u00e5 Mj\u00f8lver-bruka alt p\u00e5 1600-talet. Nedgangen var s\u00e5 stor at han m\u00e5 ha kome av redusert produksjonsevne p\u00e5 bruka.<\/p>\n

Kva kan me s\u00e5 vite om kvart av dei tre opphavlege bruka? Me veit jo fr\u00e5 1740-\u00e5ra at Nigard vart utradert og Bj\u00f8rkehaugen vart kraftig skadd av breen medan Mj\u00f8lver etter synsmennene si meining i august 1742 var \u00e5 rekne som uskadd. Her er opplysningane noko uvisse fordi det er vanskeleg \u00e5 vite kva bruk ein skal plassere dei ulike skatteopplysningane p\u00e5 tidleg p\u00e5 1600-talet, og dessutan kan bruksdelinga han endra seg gjennom hundre\u00e5ret. Men \u00d8yane har tolka skattelistene slik at dei to st\u00f8rste Mj\u00f8lver-bruka i byrjinga faktisk var Bj\u00f8rkehaugen og Nigard, og slik var det fram til 1650-\u00e5ra. Deretter byrja skyldtala b\u00e5de for Bj\u00f8rkehaugen og Nigard \u00e5 g\u00e5 ned fram til 1742 d\u00e5 \u00d8vre Mj\u00f8lver stod att som det klart st\u00f8rste bruket, Nigard var borte og Bj\u00f8rkehaugen kraftig redusert.<\/p>\n

I dag er det slik at \u00d8vre Mj\u00f8lver og bruka som seinare er fr\u00e5delt dette bruket (Pikhaug, Bukve, Kleivi) har v\u00e5rst\u00f8l p\u00e5 Liast\u00f8len og fjellst\u00f8l i \u00d8y. Nigard og Bj\u00f8rkehaugen (med den fr\u00e5delte Sv\u00e5ri) har derimot v\u00e5rst\u00f8l p\u00e5 Krokaberget, attmed Breheimsenteret, og fjellst\u00f8l i Bj\u00f8nnstegane. Me kan nok rekne det for temmeleg sikkert at Bj\u00f8rkehaugen og Nigard tidlegare har hatt heile st\u00f8lsomr\u00e5det sitt i Bredalen, men m\u00e5tte flytte til dei skrinnare st\u00f8lane Krokaberget og Bj\u00f8nnstegane n\u00e5r breen gjekk fram. Ei anna tilsvarande st\u00f8lsflytting er dokumentert i Krundalen. Grov og Bergset m\u00e5tte p\u00e5 grunn av framrykkinga til breane flytte fr\u00e5 st\u00f8lane sine i Bergsetdalen til nye st\u00f8lar i Geisdalen og Vanndalen i 1684 (og seinare til Sandhaugedalen i F\u00e5berg). St\u00f8lsflyttinga til Nigard og Bj\u00f8rkehaugen var nok \u00f2g temmeleg sikkert oppe p\u00e5 bygdetinget for Jostedal og Luster skipreider, men tidspunktet er ukjend fordi s\u00e5 mange tingb\u00f8ker er borte.<\/p>\n

Ei n\u00e6rare gransking av skattelistene vil nok kunne seie end\u00e5 meir om problema som breen skapte for kvart av bruka i Mj\u00f8lver. Men me kan alt no sl\u00e5 fast at Mj\u00f8lver samla opplevde ein tydeleg nedgang i produksjonsevna alt p\u00e5 1600-talet. Den viktigaste forklaringa m\u00e5 ha vore at Nigardsbreen hadde byrja \u00e5 g\u00e5 fram og \u00f8ydeleggje det frodige st\u00f8ls- og beiteomr\u00e5et i Bredalen i god tid f\u00f8r 1700-talet n\u00e5r kjeldene byrjar \u00e5 omtale breen.<\/p>\n

Kjelder<\/strong><\/p>\n

Digitalarkivet, skattelister og matriklar for Indre Sogn (sj\u00e5 avskrifter og peikarar under denne delen av nettstaden).<\/p>\n

Jostedal historielag si nettside, avtaksforretningane i august 1742<\/a>.<\/p>\n

Laberg, Jon. (1944). Jostedal. Ei stutt utgreiding om bygdi og folket der. Tidsskrift utgjeve av Historielaget for Sogn<\/em> (nr. 11), s. 5\u201385. [Digital utg\u00e5ve<\/a>]<\/p>\n

\u00d8yane, Lars E. (1994). Jostedal sokn. Gards- og \u00e6ttesoge for Luster kommune.<\/em> (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune, s. 592\u2013660. [Digital utg\u00e5ve<\/a>]<\/p>\n

\u00d8vregard, K\u00e5re. (1999). St\u00f8lar og st\u00f8lsliv i Luster kommune.<\/em> Leikanger: Skald, s. 62\u201366.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

(Artikkel i Jostedal skule- og bygdeavis 2013, s. 96-97, spalta \u00abSiste nytt fr\u00e5 1600-talet\u00bb, digital versjon med peikarar.) Av Oddmund L. Hoel Mj\u00f8lver var den garden i heile Jostedalen og ein av gardane i heile landet som fekk hardast medfart under \u00abden vesle istida\u00bb. I 1743 var Nigardsbreen komen s\u00e5 langt fram at han tok […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":1132,"menu_order":1,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-2883","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/2883","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2883"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/2883\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2891,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/2883\/revisions\/2891"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1132"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2883"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}