{"id":41,"date":"2007-05-12T23:16:34","date_gmt":"2007-05-12T21:16:34","guid":{"rendered":"http:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=41"},"modified":"2025-04-13T10:36:16","modified_gmt":"2025-04-13T08:36:16","slug":"etter-melchior-yttri-1939","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=41","title":{"rendered":"Etter Melchior Yttri (1939)"},"content":{"rendered":"

Jostedals-Rypen<\/strong><\/p>\n

Men s\u00e5 kom den fryktelige sykdom, som man kalte den \u201dSorte d\u00f8d\u201d til Norge, og denne n\u00e5dde ogs\u00e5 op til Jostedal, tross alle forsiktighetsregler efter den tids utvikling. Det fortelles at man under en stor sten p\u00e5 grensen mellem Luster og Jostedal skulde legge alle meddelelser til og fra dalen, og der skulde de avhente av dertil bestemte personer p\u00e5 bestemte dager, da der ikke var andre mennesker tilstede. Stenen kalles den dag idag \u201dBrevstein\u201d. Tross forsiktighet undgikk man ikke sykdommen og dens grufulle herjinger. L\u00e6gehjelp var ikke \u00e5 opn\u00e5 eller tale om, og man m\u00e5tte hjelpe sig selv s\u00e5 godt man kunde, og f\u00f8lgen derav uteblev heller ikke; for sagnet forteller at hele befolkningen \u2013 med undtagelse av en liten pike \u2013 d\u00f8de ut.<\/p>\n

Det viste sig at efter hvert som folkene blev s\u00e5 syke at de skj\u00f8nte at de m\u00e5tte d\u00f8, jaget de kreaturene ut, s\u00e5 de skulde kunne klare sig selv og ikke bli st\u00e5ende og sulte ihjel i b\u00e5ndet.<\/p>\n

Da kreaturene ikke blev tilsett og melket, begynte de \u00e5 reke omkring hvorsomhelst, og endte med at endel reiste over Jostedalsbr\u00e6en til Nordfjord, og endel over fjellet til Gudbrandsdalen.<\/p>\n

Da nordfjordingene s\u00e5 at der kom fremmede kreaturer over br\u00e6en skj\u00f8nte de at det stod galt til i Jostedal, og der reiste nogen av dem hit for \u00e5 se hvordan forholdene var. De s\u00e5 da et s\u00f8rgelig syn. Her og der l\u00f8p nogen forvildede kreaturer, og i husene l\u00e5 folkene d\u00f8de og halvr\u00e5tne i sengene, og der var s\u00e5 skrekkelig med liklukt og stank at det var omtrent ur\u00e5d \u00e5 komme inn. Intet menneske var \u00e5 se, tross de fortsatte like til den sydlige ende av dalen. De gjennemgikk alle hus s\u00e5vel nedover som p\u00e5 tilbaketuren, og det s\u00e5 helst ut til at her ikke skulde finnes et levende menneske i hele dalen. Da man var kommet nesten til nordenden av dalen igjen, fikk man i et tett skogbevokset holt, som senere er kalt Bj\u00f8rkehaugen, se en liten pike som straks hun blev dem var, forsvart igjen inn i skogen. Hun var blitt menneskesky og helt vill og l\u00f8p og gjemte sig bort s\u00e5 godt hun kunde, s\u00e5 det var forbundet med stort strev og store vanskeligheter \u00e5 f\u00e5 fatt p\u00e5 henne; for hvor de tenkte \u00e5 finne henne var hun forsvunnet fra, og det gikk ofte flere dager som man ikke s\u00e5 noget til henne. Endelig blev man var henne oppe i en gressbakke som var bevokset med vakre gule blomster. Disse s\u00e5 det ut til at hun var sv\u00e6rt glad i, og man fant p\u00e5 at man skulde fors\u00f8ke \u00e5 fange henne med list.<\/p>\n

Da hun omsider reiste til sitt opholdssted, som man ikke kunde finne, fant man p\u00e5 at man skulde fors\u00f8ke \u00e5 narre henne til sig med at en mann skulde plukke endel av disse hennes yndlingsblomster og dekke sig s\u00e5 godt han kunde med dem og s\u00e5ledes se \u00e5 f\u00e5 henne til \u00e5 n\u00e6rme sig. Som tenkt s\u00e5 gjort. Mennen dekket sig s\u00e5 godt han kunde med mose og lyng og dertil en hel del blomster ovenp\u00e5 og la sig slik til at hun lett kunde se ham. Den f\u00f8lgende dag var hun atter p\u00e5 det samme sted og stelte med blomstene sorn sedvanlig; men uten \u00e5 bry sig noget om den blomsterhaug som var anbragt over mannen. Da blev de atter tvilr\u00e5dige; for nogen jakt efter henne turde de ikke gj\u00f8re, da de fryktet for at hun kunde bli helt vettskremt, og de blev enige om atter engang \u00e5 gj\u00f8re et fors\u00f8k med blomsterne likedan som forrige dag; for de hadde forst\u00e5tt at hun hadde en s\u00e6rlig elsk til disse blomster. N\u00e6ste morgen tidlig f\u00f8r hun var kommet til sitt yndlingssted \u201dBlomsterbakken\u201d, la mannen sig der igjen med ennu mere blomster p\u00e5 brystet og vel dekket som forrige dag med gress, mose og lyng. Om en stunds forl\u00f8p kom hun til plassen igjen og begynte \u00e5 leke med blomsterne igjen som sedvanlig. Langt om lenge blev hun var den haug av blomster som mannen hadde lagt p\u00e5 brystet, og hun fikk da lyst til ogs\u00e5 \u00e5 stelle med disse blomster. Med et raskt grep fikk han tak i hennes luvslitte og fillete kl\u00e6r, og dermed var hun fanget i en meget forskrekket og forkommen tilstand. Eftef at man hadde fors\u00f8kt \u00e5 berolige henne s\u00e5 godt man kunde begynte man \u00e5 tenke p\u00e5 tilbaketuren over Jostedalsbr\u00e6en. Det syntes \u00e5 melde sig mange vanskeligheter. For det f\u00f8rste m\u00e5tte man pr\u00f8ve \u00e5 temme piken; for hun var blitt helt vill, og s\u00e5 var hun n\u00e6sten naken. Hvad skulde man ha til kl\u00e6r, av de kl\u00e6r som fantes i husene, turde man p\u00e5 grunn av smittefaren ikke bruke. Den medtagne niste holdt p\u00e5 \u00e5 slippe op, og av den mat som fantes i de \u00f8de hjem v\u00e5get man heller ikke \u00e5 spise av grunnet smittefaren. Endelig fant man p\u00e5 \u00e5 slakte en geit og koke, og dette hadde de til mat over Jostedalsbr\u00e6en. Til kl\u00e6r p\u00e5 piken, s\u00e5 hun ikke skulde fryse ihjel over br\u00e6en, m\u00e5tte man ta av det lille forr\u00e5d som de selv hadde med. Hun var ikke s\u00e5pass at hun kunde g\u00e5 og m\u00e5tte s\u00e5ledes b\u00e6res hele veien.<\/p>\n

Piken blev som sagt tatt med til Nordfjord, og der d\u00f8pte man henne og kalte henne Marie; men hun fikk tillike kj\u00e6lenavnet \u201dJostedalsrypen\u201d, og dette navn beholdt hun hele sin tid.<\/p>\n

S\u00e5snart mennene var komne tilbake med sin dyrebare fangst, blev der sendt folk over br\u00e6en igjen til Jostedal for \u00e5 samle sammen alle kreaturer som ennu fantes igjen i live og tok dem med til Nordfjord og omsatte dem der s\u00e5 godt man kunde til fordel for Jostedalsrypen. Man opdrog henne s\u00e5 godt som det i den tid lot sig gj\u00f8re, og det blev en meget aktet og staut kvinne. Da hun blev voksen hadde hun mange tilbedere; men hun avslo dem alle, da hun fikk en sterk lengsel efter \u00e5 komme tilbake til sin f\u00f8debygd. Hun reiste da omsider tilbake; men da der ingen hadde bosatt sig i Jostedal igjen, flyttet hun ned til R\u00f8neid (blev da kalt Ryp\u00f8y) og bosatte sig der.<\/p>\n

Hun giftet sig der, og mange mektige slekter er nedstammet fra henne, deriblandt \u201dHeibergerne\u201d. Nogen av hennes \u00e6tlinger reiste over til Island og England og blev der ansedde og mektige folk. Det p\u00e5st\u00e5es at dronning Victoria skal nedstamme fra \u201dRypeslekten\u201d. Jostedalsrypens navn lever ennu i frisk erindring ikke alene i Norge men ogs\u00e5 rundt om i fremmede land.<\/p>\n

Kjelde<\/strong><\/p>\n

Yttri, Melchior. (1939). Om Jostedal og Jostedals-rypen.\u00a0Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn<\/em> (nr. 10), side 84\u201498 (\u00f2g utgjeve som s\u00e6rprent). [Digital utg\u00e5ve, Nasjonalbiblioteket<\/a>]<\/p>\n

Yttri fortel segna p\u00e5 NRK radio 2.9.1938<\/a><\/p>\n

Merknad<\/strong><\/p>\n

Dette er den lengste og mest detaljerte versjonen av segna. Det var denne versjonen Anja Breien i all hovudsak la til grunn for kortfilmen \u201dVokse opp \u2013 Rypa fra Justedal\u201d (1967).<\/p>\n

Meir om Yttri og artikkelen<\/a><\/p>\n

Melchior Yttri<\/a>\u00a0(artikkel i lokalhistoriewiki)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jostedals-Rypen Men s\u00e5 kom den fryktelige sykdom, som man kalte den \u201dSorte d\u00f8d\u201d til Norge, og denne n\u00e5dde ogs\u00e5 op til Jostedal, tross alle forsiktighetsregler efter den tids utvikling. Det fortelles at man under en stor sten p\u00e5 grensen mellem Luster og Jostedal skulde legge alle meddelelser til og fra dalen, og der skulde de […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":27,"menu_order":11,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-41","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/41","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=41"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/41\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3758,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/41\/revisions\/3758"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/27"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=41"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}