{"id":85,"date":"2007-05-15T06:44:13","date_gmt":"2007-05-15T04:44:13","guid":{"rendered":"http:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=85"},"modified":"2025-04-13T10:44:13","modified_gmt":"2025-04-13T08:44:13","slug":"p-a-munch-om-jostedalsrypa-1862","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=85","title":{"rendered":"P. A. Munch om Jostedalsrypa (1862)"},"content":{"rendered":"<p><strong>Avskrift<\/strong><\/p>\n<p>At de \u00d8deleggelser, som denne Landfarsott anrettede i Norge, vare overvettes store, derom kan man vistnok ikke tvivle, naar man seer, hvad den gjorde i de \u00f8vrige Lande af Europa, og naar man veed, at Mindet derom endnu lever uudsletteligt blandt Norges Folk, saa at Sagnet endog beretter om hele Kirkesogne i affsides Fjeldegne, der skulle v\u00e6re blevne aldeles blottede for Indbyggere og f\u00f8rst flere Generationer derfra paany befolkede; om Gaarde og Kirker, der i senere Tider skulle have v\u00e6ret opdaget i slige \u00f8de Egne, omgivne af t\u00e6t Skov, hvor der f\u00f8r var Bygd; ja om Mennesker, som man skal have fundet i aldeles vild Naturtilstand, da deres Paar\u00f8rende og alle de \u00f8vrige Beboere af Egnen vare d\u00f8de fra dem, medens de endnu vare sp\u00e6de B\u00f8rn 1).<\/p>\n<p>[Note:]<\/p>\n<p>1) Hvad disse Sagn angaar, da henvises fornemmelig til Faye\u2019s \u201dNorges Sagn\u201d. At de fleste af dem, eller rettere sagt alle, ere senere Opdigtelser, kan der ej v\u00e6re nogen Tvivl om. Dette viser sig f. Ex. strax ved Sagnet om Hedalens Kirke i Valders, der knytter sig til Gaardsnavnet Ildjarnstad, fordi den J\u00e6ger, der opdagede Kirken, havde et Ildstaal med sig og kastede det over den. Hvis Gaardens Navn virkelig er Ildjarnstad og ikke Iljarnstad, da er den opkaldt efter en Mand med det i eldre Tider hyppigt forekommende Navn Eldjarn. Ildstaalet vilde man neppe heller kalde <em>eldjarn<\/em>. Der taltes om de saakaldte \u201dFundnegaarde\u201d, \u201dFundnemarker\u201d, de skulde v\u00e6re opdagede efter Pesten, men Navnet har intet med <em>fundin<\/em> (fundet) at gj\u00f8re, thi Gaardene hede i gamle Brevskaber ikke <em>Funnigar\u00f0r, Funnam\u00f6rk<\/em>, men <em>Fornigar\u00f0r, Fornam\u00f6rk<\/em>, af <em>forn<\/em>, gammel, og forekommen vistnok tidligere end Pesten. Sagnet om \u201dRypen\u201d i Jostedal, der skulde v\u00e6re fundet ganske forvildet efterat have ern\u00e6ret sig som et vildt Dyr fra Barnsbeen af, viser sig ved f\u00f8rste \u00d8iekast at v\u00e6re fabelagtigt; i \u201dBergens Kalvskind\u201d, sluttet ved 1351, tales der baade om Pesten og flere Gaarde i Jostedalen.<\/p>\n<p><strong>Kjelde<\/strong><\/p>\n<p>Peter Andreas Munch, <em>Det norske Folks Historie. Anden Hovedafdeling: Unionsperioden, <\/em>Bd. 1, Christiania 1862, s. 502 [<a href=\"https:\/\/urn.nb.no\/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012808068\">Digital utg\u00e5ve, Nasjonalbiblioteket<\/a>]<\/p>\n<p><strong>Merknad<\/strong><\/p>\n<p><em>Det norske Folks Historie<\/em> (1852-63) av P. A. Munch var banebrytande i norsk mellomalderforsking. Munch nytta ei mengd skriftlege kjelder som tidlegare ikkje var utnytta, og det var no den kjeldekritiske metoden verkeleg slo gjennom i norsk historieforsking. Ein del av dette var at ein stilte seg kritisk overfor munnleg overleverte historiske forteljingar, som sagaer og segner. Munch vart med dette verket den fyrste som s\u00e5 sterkt karakteriserte segna om Jostedalsrypa som reint oppspinn.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Avskrift At de \u00d8deleggelser, som denne Landfarsott anrettede i Norge, vare overvettes store, derom kan man vistnok ikke tvivle, naar man seer, hvad den gjorde i de \u00f8vrige Lande af Europa, og naar man veed, at Mindet derom endnu lever uudsletteligt blandt Norges Folk, saa at Sagnet endog beretter om hele Kirkesogne i affsides Fjeldegne, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":28,"menu_order":3,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-85","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/85","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=85"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/85\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3761,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/85\/revisions\/3761"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/28"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=85"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}