{"id":97,"date":"2007-05-15T23:08:47","date_gmt":"2007-05-15T21:08:47","guid":{"rendered":"http:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=97"},"modified":"2025-04-19T12:12:30","modified_gmt":"2025-04-19T10:12:30","slug":"gamle-ferdslevegar","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?page_id=97","title":{"rendered":"Leksikonartiklar"},"content":{"rendered":"

Nettstaden Krinom. Kunnskap om Vestland<\/a> (tidlegare Kulturhistorisk atlas og leksikon) har ei rad illustrerte artiklar om gamle vegar og vegminne i Jostedalen.<\/p>\n

Jostedalsvegen<\/a>
\nJostedalen var lenge eit sv\u00e6rt isolert dalf\u00f8re. Den store breelva g\u00e5r i tronge gjel, og det var vanskeleg \u00e5 f\u00e5 farbar veg til sj\u00f8en. Rundt midten av 1800-talet s\u00e5g fylket det som si oppg\u00e5ve \u00e5 gi innlandsbygdene vegutl\u00f8ysing til sj\u00f8en, og fylket gav si f\u00f8rste bygdevegsvegl\u00f8yving til Jostedalen i 1842.<\/p>\n

Gamlevegen Mj\u00f8lver \u2013 Bj\u00f8rnstegane
\n<\/a>Fr\u00e5 Mj\u00f8lvergrendi, bygda ved Breheimsenteret, gjekk det fr\u00e5 gammalt av ferdselsveg framover dalen p\u00e5 vestsida av elva – til st\u00f8len Bj\u00f8rnstegane. Vegen vert lite brukt no, men han er framleis godt synleg i terrenget.<\/p>\n

Gamlevegen over Hauk\u00e5sen<\/a>
\nVed det nedlagde sm\u00e5bruket Hus\u00f8y kring 12 km oppe i Jostedalen, g\u00e5r det bru over det tronge Hauk\u00e5sgjelet og veg opp til Vigdal. Jostedalsvegen held fram gjennom tunnell som vart opna i 1959. Langs gjelet syner restar etter vegen som vart bygd her i \u00e5ra 1889-1891. F\u00f8r 1891 gjekk Jostedalsvegen h\u00f8gare oppe, over Hauk\u00e5sen.<\/p>\n

Den gamle ferdselsvegen fr\u00e5 Ormbergst\u00f8l til Vigdal
\n<\/a>Jostedal hadde i eldre tider to vegar til omverda s\u00f8r i kommunen. Den eine gjekk ned dalf\u00f8ret til Gaupne. Den andre tok opp fr\u00e5 Ormbergst\u00f8l til Vigdal, over Storehaug og ned Dalsdalen til Dale i Luster. Stykket fr\u00e5 Ormbergst\u00f8l til Skardet i Vigdal er kring to kilometer.<\/p>\n

Dei gamle st\u00f8lsvegane til Stordalen<\/a>
\nFolk og fe har i uminnelege tider ferdast til og fr\u00e5 Jostedal i nord, – til Gudbrandsdalen over fjellpartiet Handspiki, og til Nordfjord over storbreen. Det vart etter kvart ogs\u00e5 mykje ferdsle p\u00e5 begge sidene av elva til og fr\u00e5 dei tre st\u00f8lane i Stordalen – \u00f8vste delen av Jostedalen.<\/p>\n

Bruer over Leird\u00f8la p\u00e5 Jostedalsvegen<\/a>
\nBrusambandet over Leird\u00f8la p\u00e5 Jostedalsvegen er eit s\u00e6rs interessant stykke veghistorie. Her er to bruer, – ei betongbjelkebru av nyare dato og ei st\u00e5lfagverksbru fr\u00e5 1934. Dessutan er det restar etter ei eldre steinbru, og namnet Leird\u00f8la bro innhogge i berget.<\/p>\n

Bruene ved Viva i Sprongdalen
\n<\/a>Ein gammal ferdselsveg fr\u00e5 Sogn og Fjordane til Gudbrandsdalen gjekk fr\u00e5 Jostedal over fjellpartiet Handspiki til Sotas\u00e6ter og Skj\u00e5k. Ved kraftutbygging p\u00e5 1980-talet vart det bygd anleggsveg fr\u00e5 F\u00e5berg opp til Styggevatnet som ligg p\u00e5 vel 1100 m o.h. Vel fire kilometer f\u00f8r Styggevassdammen, kryssar vegen elva p\u00e5 ein stad som heiter Viva. Like ovanom brua er det synlege spor etter to eldre bruer.<\/p>\n

Den gamle brua over Vetled\u00f8la<\/a>
\nFr\u00e5 F\u00e5bergst\u00f8lsgrandane i Storedalen (\u00f8vste delen av Jostedalen) g\u00e5r Sprongdalen nordaustover opp til Styggevatnet p\u00e5 vel 1100 m o.h. Ein dryg kilometer framme i dalen kjem Vetled\u00f8la ned fr\u00e5 Vetledalen. Det kunne vera vanskeleg, jamvel umogeleg, \u00e5 koma over her n\u00e5r det var stor vassf\u00f8ring og det ikkje var bru.<\/p>\n

Brevegen AS til Nigardsbreen<\/a>
\n\u201dHer har det vori lite gjort til denne tid, men vilk\u00e5ri er her. Naturi er skiftande med brear og fjell, fossar og vatn og mildt og sterkt i fager sameining. Ein lekk i rett lei er det no ein no byggjer bilveg til Nigardsbreen\u201d (Sitat fr\u00e5 m\u00f8teboka til kommunestyret i Jostedal 1957 om sak \u2013 turistn\u00e6ring.)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nettstaden Krinom. Kunnskap om Vestland (tidlegare Kulturhistorisk atlas og leksikon) har ei rad illustrerte artiklar om gamle vegar og vegminne i Jostedalen. Jostedalsvegen Jostedalen var lenge eit sv\u00e6rt isolert dalf\u00f8re. Den store breelva g\u00e5r i tronge gjel, og det var vanskeleg \u00e5 f\u00e5 farbar veg til sj\u00f8en. Rundt midten av 1800-talet s\u00e5g fylket det som […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":3454,"menu_order":2,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-97","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/97","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=97"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/97\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3984,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/97\/revisions\/3984"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/3454"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=97"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}