{"id":68,"date":"2003-12-01T21:43:16","date_gmt":"2003-12-01T19:43:16","guid":{"rendered":"http:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?p=68"},"modified":"2007-05-14T22:00:55","modified_gmt":"2007-05-14T20:00:55","slug":"den-eldste-busetnaden-i-jostedalen-status-for-prosjektet-oktober-2003-jsa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/?p=68","title":{"rendered":"Den eldste busetnaden i Jostedalen – status for prosjektet oktober 2003 (JSA)"},"content":{"rendered":"

\"arkeologar.jpg\"<\/a>[Fr\u00e5 Jostedal skule- og bygdeavis<\/em>, 2003.]<\/p>\n

Segna om Jostedalsrypa har gjort Jostedalen til reine kjendisbygda n\u00e5r det gjeld den f\u00e6lslege Svartedauden (1349-50) og \u00f8ydetida som f\u00f8lgde. Gjennom leseb\u00f8ker gjennom 100 \u00e5r har norske skuleelevar m\u00f8tt den gripande soga om jenta fr\u00e5 Bj\u00f8rkehaugen som etter segna var einaste overlevande etter den store pesten.<\/p>\n

Det er ein stor kontrast mellom kjendisstatusen til Jostedalsrypa og den uhorveleg vesle kunnskapen me har om samfunnet som ho levde i. Det er fyrst fr\u00e5 sist p\u00e5 1500-talet d\u00e5 dalen vart busett p\u00e5 nytt etter \u00f8ydetida at me byrjar \u00e5 f\u00e5 skriftlege kjelder om Jostedalen. Utgravingane tidleg i 1980-\u00e5ra f\u00f8r kraftutbygginga viste at det var fleire st\u00f8lar i bruk iallfall fr\u00e5 1100-talet og framover, og det er eit sikkert teikn p\u00e5 fast busetnad nede i dalen. F\u00f8r \u00f8ydetida har me berre tre skriftlege kjelder, alle fr\u00e5 dei siste ti\u00e5ra f\u00f8r Svartedauden (det eldste fr\u00e5 1318-19 vart prenta i f\u00f8rre Jsa). Desse dokumenta fortel oss at Jostedalen hadde eigen prest (Asle) og eiga kyrke, og namngjev to gardar (Kruna og Krokgilja) og eit par b\u00f8nder fr\u00e5 Jostedalen. Me kan s\u00e5leis g\u00e5 ut ifr\u00e5 at det var ein omfattande busetnad i dalen d\u00e5 pesten kom sidan dei greidde \u00e5 halde seg med prest og kyrkje, men kor omfattande veit me ikkje, og heller ikkje kor gamal busetnaden er.<\/p>\n

Dette vil historielaget og bygdelaget no finne ut gjennom prosjektet \u201dDen eldste busetnaden i Jostedalen\u201d som kom i gang i v\u00e5r. Sidan me ikkje har skriftlege kjelder, er det berre gjennom utgravingar ein kan finne spor etter dei eldste josted\u00f8lene. Arkeologane Gunhild Berge Stang og B\u00e5rd \u00d8kland er engasjerte, i fyrste omgang for \u00e5 lage eit forprosjekt om korleis prosjektet kan gjennomf\u00f8rast.<\/p>\n

Dagane 15.-18. oktober var Gunhild og B\u00e5rd i Jostedalen p\u00e5 synfaring, og i den samanhengen skipa historielaget til eit m\u00f8te med dei p\u00e5 kafeen. Dei er s\u00e6rs n\u00f8gde med det dei har funne s\u00e5 langt. P\u00e5 alle gardar har dei funne kulturlandskap med gamle \u00e5krar som det ikkje har vore maskinar borti, og dermed er vilk\u00e5ra veldig gode for arkeologar. Mykje hjelpsame josted\u00f8ler med god kjennskap til gamle \u00e5kernamn og tufter fann dei \u00f2g.<\/p>\n

Dei har tenkt \u00e5 ta f\u00f8re seg alle gamle namnegardar, alts\u00e5 dei som i dag har eige gardsnummer (26 gardar). Seinare er desse delte opp i ei rad ulike bruk, men i byrjinga kan ein g\u00e5 ut ifr\u00e5 at det berre var eitt bruk p\u00e5 kvar gard. Der leitar dei seg fram til det ein kan g\u00e5 ut fr\u00e5 var den beste og dermed eldste \u00e5keren, og dei har s\u00e6rleg vore p\u00e5 utkikk etter namn av typen \u201dGamle\u00e5keren\u201d og \u201dStor\u00e5keren\u201d som kan fortelje om gode vekstvilk\u00e5r for korn i gamal tid.<\/p>\n

S\u00e5 leitar dei seg fram til eit punkt i utkanten av denne \u00e5keren, helst i ei \u00e5kerreine, der det seinare vil vere aktuelt \u00e5 grave ei sjakt. I denne omgangen har arkeologane berre vore p\u00e5 synfaring, teke stikkpr\u00f8ver og m\u00e5lt inn dei aktuelle punkta med GPS. N\u00e5r holet er greve, tek dei s\u00e5 ein jordprofil ned gjennom dyrkingslaga, og nedst vil dei her oftast finne eit tjukt lag med kol som vart til d\u00e5 skogen vart brend ned den gongen dei fyrste josted\u00f8lene dyrka opp \u00e5keren. Slike kollag kan ein finne fleire av, b\u00e5de etter at \u00e5keren har lege brakk og skogen m\u00e5tte brennast p\u00e5 ny, og etter at oske og kol har vore brukt som gj\u00f8dsel. I desse kollaga kan ein s\u00e5 ta ut pr\u00f8ver som blir daterte med C14-metoden, og dermed kan ein m\u00e5le med nokre ti\u00e5rs feilmargin n\u00e5r \u00e5keren vart teken opp. Arkeologane er s\u00e5leis ute etter gamalt kol og jordprofilar, ikkje pilspissar, sj\u00f8r\u00f8varskattar eller andre ting.<\/p>\n

Dette er ein vanleg metode i gardsarkeologi, og Gunhild avslutta i v\u00e5r ei slik gransking i Kroken p\u00e5 s\u00f8rsida av Lustrafjorden. Likevel er prosjektet v\u00e5rt i Jostedalen temmeleg spesielt. Mest alle utgravingsprosjekta er s\u00e5kalla forvaltningsprosjekt som blir sette i gang fordi ein utbyggjar blir p\u00e5lagd \u00e5 dokumentere kulturminne f\u00f8r eit stort utbyggingsprosjekt (td. Breheimen-unders\u00f8kingane f\u00f8r kraftutbygginga). I slike prosjekt m\u00e5 arkeologane grave der det skal gjerast inngrep, ikkje der dei har mest lyst. Men i v\u00e5rt prosjekt f\u00e5r arkeologane grave heilt fritt der dei trur det er st\u00f8rst sjansar for \u00e5 gjere gode funn, og dei f\u00e5r i tillegg sjansen til \u00e5 ta f\u00f8re seg ei heil bygd og sj\u00e5 ei rad gardar i samanheng, ikkje berre nokre tilfeldige enkeltpunkt. Fagfolk reknar difor prosjektet v\u00e5rt som sv\u00e6rt spanande, og Arkeologisk institutt ved Universitetet i Bergen er fagleg ansvarleg institusjon. S\u00e5 her har me sjansen til \u00e5 f\u00e5 i gang eit verkeleg pionerprosjekt som vil bli lagt merke til og kan setje Jostedalen p\u00e5 forskingskartet.<\/p>\n

N\u00e5r kan ein s\u00e5 rekne med at dei fyrste josted\u00f8lene slo seg ned? Det er det for tidleg \u00e5 seie mykje om. Ei datering fr\u00e5 Li tidleg i 1980-\u00e5ra synte at det var dyrka \u00e5ker der p\u00e5 800-talet. Men nede fr\u00e5 fjorden har ein spor etter fast jordbruksbusetnad fr\u00e5 kring 4000 \u00e5r sidan, og granskingane p\u00e5 h\u00f8gdegarden Ormelid i Fortunsdalen har synt at det har vore busetnad der like lenge, trass i at garden ligg temmeleg avsides. Pollenpr\u00f8ver fr\u00e5 F\u00e5bergst\u00f8len har dokumentert at beitinga der tok til for mest 3000 \u00e5r sidan. Kan det ha vore husdyra til bufaste josted\u00f8ler alt d\u00e5?<\/p>\n

Om gravinga<\/strong><\/p>\n

Det er for tidleg \u00e5 seie n\u00f8yaktig kvar det er aktuelt \u00e5 grave sjakter og kor mange det er snakk om. Talet er avhengig av finansieringa og lokaliseringa av kvar det kan vere mest \u00e5 hente. Etter synfaringa har arkeologane laga seg ei lang \u201dynskeliste\u201d der ein vil byrje ovanfr\u00e5. Alt no kan det r\u00f8past at Oppigarden p\u00e5 Myklemyr, Kruna, Fossen og Lii st\u00e5r langt oppe p\u00e5 lista. M\u00e5lsetjinga er \u00e5 dekkje alle gardsnummer, men det kan hende nokre gardar m\u00e5 prioriterast framfor andre i fyrste omgang. Kvart hol vil vere kring 1 x 3 meter og 1 meter djupt, og det vil sj\u00f8lvsagt bli henta inn l\u00f8yve fr\u00e5 alle aktuelle grunneigarar i god tid f\u00f8r det vert sett i gang med arbeid i terrenget. Prosjektet dekkjer alt arbeid og fyller att etter seg, s\u00e5 det vert ingen kostnader for grunneigarane. Det er tidlegast aktuelt \u00e5 setje i gang til sommaren, truleg ikkje f\u00f8r p\u00e5 ettersommaren. Me vil pr\u00f8ve \u00e5 grave med maskin s\u00e5 langt det let seg gjere, og me er interesserte i alle som kan tenkje seg \u00e5 stille p\u00e5 dugnad med spade, trilleb\u00e5r, gravemaskin eller kaffi<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

[Fr\u00e5 Jostedal skule- og bygdeavis, 2003.]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"categories":[4,8],"tags":[],"class_list":["post-68","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arkeologi","category-jostedalsrypa"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/68","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=68"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/68\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=68"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=68"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.historielaget.jostedal.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=68"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}