Main menu:

Undersider for Jostedalen fram til 1500-talet:

Du er her: Jostedalen fram til 1500-talet

Jostedalen fram til 1500-talet

Den noverande busetnaden i Jostedalen kan følgjast attover til slutten av 1500-talet. I ein lengre periode, truleg frå 13- eller 1400-talet til midten av 1500-talet, låg bygda øyde som følgje av den dramatiske folketalsnedgangen i heile Noreg (og Europa) etter den store mannedauden 1349. Dette danna opphavet til den kjende segna om Jostedalsrypa. Den fyrste skriftlege kjelda etter øydetida der Jostedalen er nemnd, er presteskattelista frå 1596.

Tida før 1500 er kjeldefattig. Det finst berre tre skriftlege kjelder som nemner Jostedalen, alle frå 1300-talet. Desse tre kjeldene er presenterte her (sjå menyen til høgre).

Ut over dette er det berre fysiske spor som kan seie noko om busetnaden i mellomalderen og førhistorisk tid, og dei fell i to grupper:

1) Gamle bygningsdelar i kyrkja. Det er sikkert at Jostedalen var kyrkjestad i mellomalderen, og det har sidan 2009 vorte arbeidd for å finne ut om det kan vere gjenbrukte materialar i kyrkja frå ei mellomalderstavkyrkje. Les meir om Stavkyrkja i mellomalderen (under Kyrkjesoge).

2) Ei rekkje arkeologiske granskingar som har dokumentert menneskeleg aktivitet i Jostedalen frå fleire tusen år før vår tidsrekning til seinmellomalderen. Desse granskingane er presenterte her (sjå menyen til høgre). Eit av dei få gjenstandsfunna frå Jostedalen er vikingøksa frå Kjervik.

Ei samla framstilling av den eldste jostedalssoga er gjeven i boka Jostedalen frå istid til sjølveigartid (2002) av Alfred Espe.

| |

Kommentarar

Kommentar frå Unni Hesjevoll
Tid: 18. juni 2013, 16:32

Til Jostedal Historielag;

For nokre år sidan stod det ein artikkel i Aftenposten (har ikkje dato her og no) om registrering av gamle kyrkjer i Noreg. Temaet var at ein god del av desse kyrkjene var tufta attmed eller bokstaveleg tala, midt oppå førkristne gravminner, det vil her seie gravhaugar.
Ei av kyrkjene som vart nemd, var Jostedal kyrkje, og eit gammalt fotografi i artikkelen,synte kyrkja med den fint avrunda kyrkjevollen, omkransa av den gamle, runda steinmuren, og understøttar slik denne teorien.
Kjelda i artikkelen er arkeolog og forskar Jan Brendalsmo, og eg vart jo litt varm i trøya, så etter vel to år kontakta eg han på mail, og fekk til svar at dette er noko han er skråsikker på, utan at det har vore noko vitenskapeleg utgraving av staden.
Mange års røynsle i å kartleggje slike fornminner, gjer at arkeologen er sikker i si sak.
Då lurer eg på;
Er dette av interesse for historielaget å nøste litt opp i?
Som før nemt over her, er det lite arkelogiske funn frå Jostedalen frå førkrista tid, og ingen gravminner, so vidt eg veit.
I boka om Jostedal kyrkje som kom ut til siste jubileum, står det at ved førre kyrkjejubileum vart kyrkjegolvet brote opp pga vedlikeholdsarbeid, og at dei mellom anna fann ei steinhelle der. Desse funna vart dyssa ned, truleg for ikkje å forsinke feiring og festivas.

Kanskje er det på tide å ta oppatt tråden frå den gong, og få inn arkeologar som kan hjelpe oss å avklare litt av dalen si førkristne historie?
At kyrkjevollen i Jostedalen opprinneleg kanskje er ein gravhaug, kan vere eit jotneskritt i rett retning, og veldig interessant for mange, skulle ein tru??

Kommentar frå Oddmund
Tid: 21. juli 2013, 20:43

Eg kjende ikkje til Aftenposten-oppslaget før no (det stod 3.6.2011), men dette er særs interessant. Jostedanen vert nemnd som ei av sju kyrkjer som heilt sikkert står på heidenske gravhaugar. Fem andre kykjer er nemnde som «truleg» på gravhaug.

Det hadde vore flott om me kunne få hit ein arkeolog med kunnskap om dette som kunne vurdert kva som var mogleg å gjere. Det kan kanskje sjåast i samanheng med eit anna prosjekt som har vore planlagt, men ikkje er gjennomført enno om å ta årringsprøver av det ein trur er gjenbrukte stavkyrkjematerialar. Då kan det òg vere snakk om å kome seg under golvet.

Kommentar frå Unni Hesjevoll
Tid: 16. august 2013, 13:27

Takk for responsen, det høyrest spennande ut.

«Det kan kanskje sjåast i samanheng med eit anna prosjekt som har vore planlagt, men ikkje er gjennomført enno om å ta årringsprøver av det ein trur er gjenbrukte stavkyrkjematerialar.»

Har ein kommentar til dette;
Har ståande eit stabbur frå 1700-talet, dette høyrde i si tid til Jostedal Prestegard.
Onkelen min kjøpte det som gutonge..( Denne historien er også omtale i jubileumsboka for Jostedal kyrkje.)
Han tykkjer golvplankane i det er relativt breie, og har undrast på om det kan stamme frå ein større og eldre bygning.
Kanskje kan de sørgje for å få dette golvet datert, i same slengen??

Skriv ein kommentar